Vinteren er ikke langt unna i heia.

 Regn inn, sol og frost tilbake.Det var en stund siden jeg hadde vært på Blåfjellenden. En skade sist jeg var innover, har gjort at jeg helst har holdt meg i nærområdet og bare gått noen korte turer. Det var på tide å den vanlige turen innover.

Været hadde også ikke samarbeidet, men for helga mente både YR og Storm at det ville bli sol og lite vind. Uheldigvis betyr klarvær på denne tiden av året at det også vil være frost- i det minste tidlig på morgenen.

Det gjorde at jeg valgte å ta innover på fredag, men værmeldingen fortsatt mente det ville komme nedbør, men altså ikke i nærheten av frost. Jeg håpet at det heller ikke ville være frost natt til lørdag, men selv bare med et par varmegrader, kunne det lett bli glatte forhold.

Heldigvis var det ikke så mye som skulle gjøres. Det hadde vært en gjeng på dugnad innover, og jeg trodde derfor hyttene – og uthuset ville være i god stand. Det kunne bli en grei tur – uten jobbing. Jeg tok med lesestoff.

Både Yr og Storm fikk rett denne gangen. Det småregnet nesten hele turen innover. Ikke så mye at det gjorde noe, men nok til at alt ble vått. Selvsagt ble stien sleip og glatt. Jeg gikk forsiktig nedover bakkene.

Denne gang ville jeg ikke bli alene på Blåfjellenden. Det var bestilt en del sengeplasser, og hunderommet var opptatt. Jeg er ikke glad i hunde-eiere. De mener – ofte – at regler for hund på hytta ikke gjelder deres hund fordi...

Hunde-eiere er faktisk grunnen til at jeg helst besøker Blåfjellenden når ikke hunderom og hundebur er bestilt. Jeg blir skuffet gang på gang, og synes det er ubehagelig å diskutere med hunde-eierne om hva som er rett og riktig – og så finne ut at de ikke bryr seg.

Det ble slik , denne gangen også. To jenter med to hunder syntes så synd på hundene at de måtte være inne på soverommet den natta. Tre gutter som kom fra Røssdalen på kvelden, ville på en skikkelig langtur lørdag.

De ville først oppom toppen av Blåfjellenden, før de så ville ned Fidjadalen. Fra Frafjord, ville de så over mot Espedalen, men også en kjapp svipptur oppom Frafjordhatten. Disse karene ville løpe der det er mulig og mente turen ville gå unna på omtrent 6 timer.

Det var så vidt ned mot null på morgenen, og glatte gangveier. Nede i Fidjadalen lå det tåke, som trakk oppover, og gjorde stemningen litt trolsk. Sola tok fort knekken på tåka, men kulden han lenge igjen. Gangveiene far fortsatt spinnglatte da jeg gikk i to-tiden.

Sola sto så pass lavt at bakken oppover lå i skyggen. Det var fortsatt noen små flekker av is enkelte plasser, men det var ellers ganske mye tørrere enn dagen før. Oppe i høyden skinte sola fra blå himmel, men en kald trekk fra nord gjorde at jeg beholdt jakken på.

Noen ganger synes jeg det er lett å gå bortover flyene mot Hunnedalen, etter å ha gått en drøy bakke opp. Denne gangen var det tungt. Dette må ha noe med dagsformen å gjøre, men også antakelig med vekta på sekken.

Det kom en hel del folk i mot, og jeg stoppet for en liten prat med de fleste. Det ble ikke noen hurtig tur over heia, men stoppene var hyggelige nok. Nede ved bilen vist termometret 6 grader, og det hadde nok vært kaldere oppe i høyden – selv med sol.

Det ble de vanlig 13.000 skritt hver vei, og jeg brukte omtrent to og en halv time på hver tur. Alt som det pleier å være.