Rundt Gruda til Øksnevad med fingen i fatle.

Det ble en langtur.Etter en svært ubehagelig opplevelse på Blåfjellenden, der jeg fikk et dypt sår i høyre pekefinger, og besøk på sykehuset, ble det noen dager med lite tur. Det ble noen ganske kjappe turer langs stranden, og rundt Gruda.

Jeg var egentlig ikke i humør for lengre turer, men eter en uke uten skikkelig tur, bestemte jeg meg for å ta en runde rundt Gruda. Den vanlige turen, som ikke er lang nok til å komme med i loggen. Turen er på omtrent 8 kilometer – mye på vei.

Denne dagen skulle det i tillegg være bra vær. I hvert fall ikke regn og lite vind. Det har vært få dager med sol og bra vær denne høsten. Det har heldigvis så langt vært varmt. Opp mot 15 grader midt på dagen, og noen dager mer.

Onsdag er det en samling av gamle naboer og venner på Jærhagen. Om mulig pleier jeg å møte opp for en hyggelig prat. Vi har jo kjent hverandre i omtrent 50 år, og det er greit å holde kontakten med gamle venner og naboer.

Denne dagen var det tankene å gå bare ta den «korte» turen. Det er mulig å gjøre den lengre ved å ta over mot Øksnevad. Det forlenger turen med 15-20 minutter om jeg tar kjeppeste vei, eller mer enn en halv time om jeg går om Øksnevad skole.

Siden det hadde blitt få turer den siste tiden, var jeg opplagt og klar for tur da jeg tok ut. Beina var bra og jeg startet i bra fart – og da pleier det å bli høy fart resten av turen også. Eller så lenge jeg klarer å holde farten oppe.

Nå er det en ganske drøy bakke opp til Grudavarden. Her pleier jeg å holde en litt moderat fart, slik at pusten holder seg på et rimelig nivå. Denne gang ble det mer en det. Jeg gikk opp mot anarob terskel (og muligens litt over) oppover bakken.

Det er ikke ofte jeg tar så pass hardt i. Det påvirket ikke så mye farten videre på turen, men det var merkbart på «hvilepulsen» resten av dagen – og ut over natta. Sitter jeg rolig i godstolen, er pulsen vanligvis på litt under 50 – av og til ned mot 44 slag i minuttet. Denne kvelden lå pulsen på 60.

Da jeg kom til turstien over myra og langs Figgen, ble det til at jeg gikk den lange veien til Øksnevad skole og så tilbake til Klepp. Det gjorde turen to-tre kilometer lengre, og på over 12 kilometer totalt.

Det ble en langtur denne dagen. Det var kjekt igjen å få bruke beina, selv om det er en temmelig flat tur og går hele tiden på vei eller god opparbeidet tursti. Denne dagen var de gamle gangsteinene helt under vann. Det var mye vann i elva.

Alt i alt ble det nesten 17.000 skritt og turen gikk unna på to timer og 20 minutter, omtrent 11 minutter på kilometeren. Ikke spesielt hurtig, men ting tar tid etter som årene går.