Novembertur innover heia.
Nok en tur til Blåfjellenden. Noen vil muligens si at det må da finnes andre plasser som også er verdt et besøk, men for meg er det som å komme ”hjem”. Og når det blir anledning til å ta av gårde å bli på hytta i to dager, da er det ikke mye tvil om hva jeg foretrekker.
Men denne helga skulle jeg bare ta det med ro.
Det er sent i sesongen. Det er ikke så veldig mange år at det har vært mulig å ta turen innover i november. Normalt er det både frost og snø på denne tiden, og selv om frosten og snøen forsvinner inne i mellom, kan en aldri være sikker på forholdene. Denne helga var værmeldingen noenlunde klar på at det ikke ville bli mye fros, og derfor forhold til å komme seg innover. I fjor, kom jeg ikke innover etter 21. oktober.
Turene innover heia i november kan lett bli våte. Er det opphold og tørt vil det normalt være is og glatt. Denne turen var våt.
Og, noe overraskende, det var et par på vei innover fredagen. Jeg hadde nesten trodd at jeg ville bli alene, men så spor i sorpa alt fra start.
Egentlig er var forholdene som normalt ved regn. Det lå riktignok en del snø oppover, men nesten ikke noe nede i stien. At det er vinter viser bare på gradestokken. Likevel blir det litt spesielt så sent på året. Noe av dette skyldes nok lyset. Det blir liksom ikke riktig dagslys. Og det lir mot kveld før jeg er nede i hytta. Ikke det at mørket kommer på, men mer at det blir kveldslys.
Det hadde ikke vært noen på hytta siden jeg gikk søndag. Det tyder i hvert fall på at sesongen går mot slutt.
Lenge etter at det hadde blitt mørkt, men fremdeles med bare rundt 16 grader i hytta, smalt det i døra, og det kom tre karer. De hadde gått fra Hunnedalen etter det hadde blitt mørkt og brukt lykter hele turen. Det er ikke vanskelig å gå i mørket, men det tar tid.
Det ble en kveld som vanlig med raddel og prat.
Både paret og de tre karene fra Egersund ville til Langavatn og for karene muligens videre til Sandvatn.
Det blir en lang dag, om jeg ikke finner på et eller annet. Denne gangen tok jeg en runde på hytta.
Vask av vindu og gulv, rydding av hyller og bod, og litt arbeid med bosset, får tiden til å gå.
Det kom folk på lørdagen. Vi ble 14 stykk på hytta. Dette er bra så sent. En gjeng på 4 hadde tatt turen over heia fra Flørli. De var svinheldige med været. En kjempetur i sol og nesten vindstille.
Søndag var det ikke sol. Det regnet, eller mer presis nede ved hytta regnet det oppe på heia var det sludd.
Og det blåste. Nede ved hytta bare litt, men oppe på heia var det skikkelig vind.
Vind i mot og sludd, gir sure forhold.
Men selv om det både var dårlig vær og antakelig siste turen innover i år, så tok jeg meg i å småsynge på veien mot Hunnedalen.
Det er selvsagt mye takket være gode klær, at en tur i så pass surt vær, blir kjekk.
Jillt å læsa om turane dine :-)
SvarSlettMange takk for hyggelig tilbakemelding. Det gir lyst til å fortsette.
SvarSlett