Oppsummering av 2013 i heia.

Turåret i heia.

Det er på tide med en liten oppsummering av året så langt. Bakgrunnen for dette er at jeg ikke tror på flere turer innover heia til før årsskiftet.

Alt i alt har jeg hatt 31 overnattinger på Blåfjellenden og i tillegg 5 dagsbesøk. Det har stort sett – nei alltid, vært kjekke turer. Gjennom året har jeg truffet mange kjekke folk. Det har vært noen kvelder med ”den gode samtalen” og med mye latter og moro. Selv i sludd om motvind, som nå i november, er det kjekt å ta turen innover heia. Det er uansett bedre enn å sitte på jobb å glo ut vinduet.

Det har i tillegg blitt noen langturer.  Over Stutaheia og Strålaus i solskinn er vel verdt å ta med. Opp og ned Fidjadalen er fortsatt en opplevelse.   Det har ikke blitt så mange turer fra Blåfjellenden til Flørli dette året, men turen er i hvert fall med på årets oversikt. 

Den letteste og korteste turen – inn til Børsteinen, er muligens den jeg husker med størst glede. Det å få lov til å ta med barnebarn på tur, er en stor gave. Bør prøves og bør så avgjort forsøkes.

I tillegg var jeg igjen hyttevert på Nilsebu en uke. Det ble ikke så mye tur, men til gjengjeld skikkelig hyggelig å få lov til å være sammen med diverse familie medlemmer på en hytte.

Det er vanskeliggere å skille fra hverandre alle dagsturene. Det blir en del. De som jeg husker klarest er de jeg har hatt sammen med andre. Turer alene, blir lett glemt, selv om de på sin måte er fine. Jeg kaller ofte disse alene turene for ”treningsturer”.

Og det er litt vemodig at nok et turår i heia er over. Det er nå i ettertid jeg får igjen for å ha skrevet noen små notater fra turene. Lettere å huske slik.