Oktobertur innover heia. Blåfjellenden fredag til søndag

Senhøsttur. 

Det er litt spesielt å gå innover heia og vite at det lett kan bli en av de siste turene innover for året.

Muligens også litt spesielt fordi andre plasser i landet snakker ski og snø, måtte det bli lenge til her.

En fottur i slutten av oktober er likevel ingen selvfølge. Det har vært år (senest i fjor) da snøen har lavet ned på denne tiden.  Denne fredags ettermiddag var det lite som tydet på at vinteren vil komme. Det var selvsagt høstfarger. Marka er dyp brunrød, det er ikke blader på bjørka og det finnes ikke blomster. En og annen småfugl finnes det nok, men det er ikke mange. Rypa har jeg snaut sett i år. Men opp mot 10 grader og ikke antydning til frost. Og når det i tillegg er forholdsvis tørt, og uten nedbør, må det bli en fin tur.

Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Det var heller ikke spor etter hyttebyen.  Jeg regnet nesten med å bli alene. I hvert fall innover heia. Nå har jeg gått turen en del ganger, og denne gangen ble ”som vanlig”. Muligens med unntak i at sekken var litt tyngre enn normalt. Jeg hadde tatt med mat for to dager og litt ekstra.  Bestyrerinnen var på tur med venner, og jeg benyttet selvsagt anledningen til å ta noen dager på Blåfjellenden.

På hytta var det kaldt ned mot 5 grader, og det tok tid å få den gode varmen. Det er ingen god ide å tørke klærne på kroppen, selv innendørs, når temperaturen er under 5 grader. Det ble kaldt.

Fredagskvelden kom det folk. Og ikke så mange, men vi ble 8 til sammen. Og som vanlig ble det til at vi satt i peiskroken og pratet sammen hele gjengen.

Det blir trivelige timer av slik. Kan anbefales til alle som mener telt er bedre. Og helt som vanlig var det ro og alle hadde lagt seg i god tid før 11.

Lørdagen ble det jobbing. Underlig det der. At manuelt arbeid skal være så forbasket tungt.  Det gir respekt for de menneskene som i gamle dager ikke gjorde annet enn å løfte og bære – jobbet.

Lørdagskvelden ble jeg alene på hytta. Det er litt spesielt, Det burde liksom komme noen til – lørdag og alt. Men timene går fort i godt selskap med lesestoff, NRK på radio og soduko.

Søndagsmorgen var mørk. Jeg hadde lagt meg tidlig og morgenen kom før det egentlig hadde blitt lys. Og det var før jeg korrigerte for vintertid.

Egg og bacon smaker godt til frokost selv om jeg spiste i opphøyd ensomhet. Det ble en runde med kost og fille før jeg forlot hytta.

Søndagen begynte som omtrent hele lørdagen, med regn. Jeg hadde kledd meg for nedbør, men opp bakken og et stykke innover heia var det opphold.

Men vått var det. Det surklet og rant over alt. Bekkene gikk store og ved Fossebekken måtte jeg trekke buksa over skoene. Jeg var nok nede i vannet til over kanten på skoa, men uten å bli våt.

Nede ved bilen var klokka ikke blitt 12 en gang (ny tid), og jeg hadde god tid til en sedvanlig stopp på Byrkjedalstunet for  te og lapp med rørte jordbær.