Det var dagen for en kort tur. Også denne søndagsettermiddagen var det sosiale forpliktelser på dagseddelen. Jeg hadde en liten runde med broderen på morgenen. Vi måtte starte tidlig, og kom oss avgårde rundt 10. Det var en del biler på Dale, og det så ut som om vi ikke ville bli alene rundt. Men selv om vi så spor, og det måtte være andre på tur denne dagen, så vi ikke folk før på toppen, ved senderen. Yr hadde meldt om bra vær med sol. Jeg hadde håpet at det skulle bli tørre forhold, men det var fortsatt fuktig på berget bortetter stien langs fjorden. Det gjorde berget spinnglatt. Vi måtte ta det med ro.
Rett før Einernestet måtte vi ta en stopp for å kontrollere kristtornen. Den sto som vanlig fin, med masse bær. Jeg antar det vil bli utsted en forordning fra HK om henting, noe nærmere jul.
Det er ofte både vått og glatt på disse tidlige vinterturene. Det er ikke like lett å holde tempo oppe. Og det mangler nok litt på motivasjonen. Ingen flere turer i heia, tidlig mørkt og helst vått og/eller kaldt, gir dårlig grobunn for entusiasme.
Det hjelper selvsagt å treffe kjentfolk på toppen. en prat om forholdene og turer, og i dette tilfellet om Blåfjellenden, gir fornyet tro på at vi - også denne gangen - vil nå bilen.
Ned bakkene mot Dale går som en røyk, vi småsprang forbi noen, og de var nok noe overrasket over oss gamlekara, som kom ramlende ned bakken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar