Dale/Li - med snø på toppen.

Søndagstur med vinter øverst. 

Det var tungt å komme i gang på søndagsmorgen. Noen brukte natta til å montere autovern langs veien – rett utenfor soveromsvinduet. Og det er heller ikke til å komme fra at toogenhalv time i tilnærmet konkurransefart kjennes dagen etter.

Broderen var sterkt for en tur rundt Dale/Li da jeg snakket med ham på morgenkvisten. Og jeg var ikke særlig stemt for nok en tur langs sjøkanten. Gårsdagens tur kunne fortsatt kjennes under fotbladene.

Temperaturen søndagsmorgen var så pass høy (2-3 grader) at det antakelig ikke ville være is eller snø før helt oppe mot toppen.

Det viste seg å stemme. Først oppe i bakken, helt opp mot henget var det hvitt. Helt øverst var det helst vinter. Snø og is. På sørsiden hadde sola heldigvis tint det meste over svabergene og på de største steinene. Det var enkelt å gå.

Nede langs sjøen var det nesten tørt. Det var greie forhold, og vi kunne ha holdt god fart. Denne gangen var det jeg som holdt igjen. Det skulle ikke mye bakke til før pulsen føk i været og det ble tungt. Bedre å ta det på det jevne. Selv på nordsiden i skyggen var det greie forhold uten frost. Det var helst vårstemning med sol og klar himmel. Grønne flekker og en stri bekk.

På toppen trakk det over, og det kunne se ut som om det ville bli en del snø. Vi tok derfor ikke den sedvanlige drikke pausen, men fortsatte bare videre. Vi kunne se en god del folk komme oppover. De fortsatte ut mot varden til Aftenbladet. De fikk en skikkelig fin utsikt over Sandnes og Stavanger, men de svarte skyene lurte over.

Denne gangen fikk vi ikke det snøværet på toppen. Nå gjør det ikke så mye med litt snø, det er egentlig bedre enn regn, men det dekker over is. Noe som ikke alltid er like greit.

Det startet et par nedover bakkene omtrent samtidig med oss. Vi kunne se de over kantene, men i de bratte partiene så hang vi nok ikke helt med. Og i bunn av «den fordømte bakken» så kunne vi se paret halvveis oppe. De forsvant fort over haugen og ble vekk.

Noe kan forklares med at vi måtte ta en nødvendig stopp. Himmelen var blitt sort og det kom snø. Jakken måtte på. Snøværet sto ikke lenge på, heldigvis. Et stykke nede i bakken mot Dalevann, ble det igjen bart og vårlig.

Og ved Dalevann var en familie i gang med bål og kos. En grei tur opp for ungene. Om sommeren er det også en fin badeplass.

Nedover lia gikk det greit. Det var så pass tørt at det var mulig å gi litt på. Helt i bunn kunne vi se paet fra toppen. Det var (heldigvis) ikke mye før oss.

Nede ved bilen kom vi i prat med en par. De hadde sett oss ved skiltet i henget på andre siden av Lifjellet. Det er omtrent halvveis i tid, og de må da ha gått like kjapt (sent) som oss.