Lørdagstur for spesielt interesserte.

Rundt Dale/Li i regn og vind.

Regn, vind og 3-4 grader. Nitrist vær fra morgenen av. Det var ikke oppmuntrende å se ut vinduet på drittværet.

Spesielt siden fredagen hadde vært knallfin, og jeg hadde sosiale oppgaver som gjorde det umulig å ta tur i finværet.

Nå er det en dårlig ide å kikke ut vinduet på været. Det er aldri så galt som det ser ut til. Det er bedre når en kommer i gang.

Men denne morgenen var det vanskelig å finne inspirasjonen og de gode forventninger til dagens tur. Det ville uansett bli vått og kalt.

Fredagen så jeg for meg en tur over høg-jæren, Forholdene gjorde at jeg valgte det sikre. En tur rundt Dale/Li.

Det regnet hele veien innover mot Sandnes og videre til Dale. Vindusviskerne gikk hele veien. På Dale var det som vanlig en del biler, men det var ikke spor utover langs sjøen. Jeg trodde det ville bli en ensom tur.

Regn og vind og 3-4 grader er bare for spesielt interesserte.

Det var fuktig og vått. Mine gamle Alfa Walk King hadde hull framme. Vannet kunne strømme fritt.

Denne dagen ble det derfor første langturen med Crispi sko. Og det var rette dagen å ta i bruk sko med tett Gore-tex.

Jeg gikk forsiktig. Jeg var usikker på hvor glatte skoene er på vått fjell. Etter hvert ble jeg mer sikker, men fortsatte med å gå forsiktig.

Utover langs sjøen fikk jeg heldigvis vind og regn bakfra. Og selv om stien snur helt ute ved Bymarka, og går mot Dale, så beskyttet fjellet mot vinden. Ikke mot regnet, det fortsatte å dette ned.

Helt øverst i henget rett før stien kommer ut av skogen, ble jeg tatt igjen av en kar. Han hadde startet fra Hommersåk og skulle bare oppom toppen.

Og han var litt enig i at forholdene denne lørdagen var for spesielt interesserte.

Over skogen ble det mer vind. Ikke så mye at det egentlig gjorde noe, men det var greit å søke ly bak huset for en liten stopp.

Det var tre karer der, som også tok dekning for vind og regn. En av disse kom i joggesko og forsvarets feltbukse. Det må ha vært både vått og kaldt.

Vi tok følge et stykke nedover, men flere går ofte senere en en alene, og jeg gikk i fra.

Nede i skogen over Dale på vei ned bakken, kunne det virke som om det hadde holdt opp å regne, men da jeg tok av hetta og åpnet jakken litt, kunne jeg kjenne at regnet hadde gått over til yr.

Det var nedbør hele turen.

Som vanlig ble det likevel en kjekk tur. Og selvsagt ikke så ille som jeg så for meg, den morgenen hjemme