Tur i tåkehavet.

Høgjæren uten høy himmel.

 

Skeptisk….

Det ble en grundig gjennomgang av værmeldingen gjennom uka i anledning lørdagsturen. Jeg hadde håpet på en tur i tørt og fint vær. Da hadde vi, bestyrerinnen og jeg, tatt til Blåfjellenden. Værmeldingen vartet opp med varseltrekant. Det var snakk om vind og regn i mengder.

Lørdagsmorgen viste YR at det ikke ville være spesielt mye regn eller vind, og at været ville være best i sør.

Kunne det gå med en tur på høgjæren? Det er i hvert fall i sør.

Utenfor vinduet både blåste det og regnet. Jeg var skeptisk, men fant ut at jeg fikk forsøke. Det ville ikke være første gang jeg gikk den turen i regn og vind i så fall.

Jeg ble ikke mindre skeptisk av at skydekket lå langt nede. Det var tåke.

Vindmøllene på Helland dukket opp i tåkehavet, men toppen viste aldri skikkelig. Den lå oppe i skyene.

Og startstedet for turen ligger høyere enn det.

I tillegg lå det fortsatt snøflekker langs veien da jeg parkerte. Hvor vått og kaldt ville det bli.

Nok en grunn til å være litt skeptisk.

At det ikke ville være mange folk på tur en våt og kald lørdag, trodde jeg helt bestemt.

Nå ble det aldri verken vått eller kaldt.

Men tåket var det. Hele veien.

Den var mer eller mindre tett. Enkelte plasser kunne jeg se et par hundre meter. Det plassene der tåka var tettest, kunne jeg knapt se 50 meter.

Denne dagen var det ikke en høy himmel på høgjæren.

Et stykke nedenfor Synesvarden på vei mot Holmavatn, kom det en kar ut av tåka.

Jeg ble ikke alene.

Vi vekslet noen ord og da jeg nente tåka, kom svaret: “han e’ ringe” Med andre ord han var fra Jæren.

Og skulle jeg ha sagt noe om tåka, så ville jeg sagt at “han e’ biringe”. Gode jærske dialektord.

Litt lengre ned sto en hel gjeng. Det for en hund rundt ute i marka, og en av folka forsøkte fortvilet å få hunden tilbake.

Greit på vinteren, men på sommeren er det vanligvis ungdyr her, og de ville springe etter bikkja og mot folkene. Det er ingen ønskesituasjon og se en stor flokk ungdyr komme springende i mot.

Nede ved Holmavatn fikk jeg dagens regn. Egentlig ikke mange dråpene, og det ble aldri nødvendig å ta opp hetta.

Ved Steinkjerringå var det et par, og jeg møtte flere etter hvert.

Det ble ingen ensom tur likevel.

Og selv om det var tåke, så ble det en grei tur. Lite regn, nesten ikke vind og god temperatur. Og snø? Det var ikke snøfnugget å se noen plass utenom ved bilen.

På Mossige sto krokkusen i blomst.