30 grader og topptur til Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet.

Solbrent og tørst på tur.

Sommer og Fredag. Jeg skulle liksom være på Blåfjellenden. Heldigvis tok vi turen opp til datter og barnebarn på torsdagen.

De var (delvis) innstilt på å bli med til Blåfjellenden på lørdag til søndag. Når jeg sier delvis skyldes det at svigersønn og eldste barnebarn - Stina, skulle bli hjemme.

Det blir derfor Thor, Mari og - meg , men på lørdag-søndagstur.

Derfor ikke fredagskveld på Blåfjellenden.

Fredag er også den dagen jeg tar i et tak med kost og fille hjemme. Det ble til at jeg startet tidlig med den jobben, for å komme på tur i løpet av formiddagen.

Kost og fille tar omtrent to timer, og jeg svetter store deler av den tiden. Det skulle vise seg å være en dårlig kombinasjon med bratte bakker og skikkelig sommervarme.

Det ble selvsagt en diskusjon med meg selv om hvor turen skulle gå. Siden jeg kom litt sent avgårde, burde det ikke bli for lang tur, og heller ikke for mye kjøring.

Jeg har tatt turen fra Gramstad til Paradisskaret opp til Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet og rundt Fjogstadnuten tilbake til Gramstad noen ganger. Ikke så ofte som rundt Lifjellet, men det har blitt to-tre ganger i vår.

En kjekk tur - i tørt vær.

Og nå har det ikke regnet på riktig lenge. Det er tørt.

Og det er sommer. Kortbuksevær, og ikke behov for mer enn en kortarmet ullbluse. Jeg tenkte det ville bli en riktig kjekk tur. Det er alltid kjekt å være på tur, men denne gangen fikk jeg en overraskelse.

Jeg hadde bestemt meg for å ta det med ro. Det er helt greit - til jeg starter.

Opp bakken mot Mattisrudlå kom pusten alt for høyt. Det hadde nok noe å si at jeg hadde jobbet et par timer hjemme og at temperaturen antakelig var nærmere 30 grader i sola og i le av trekken.

Jeg måtte senke farten, og det tok lang tid før pulsen var sånn noenlunde på plass. Jeg tror ikke det bare var meg som merket forholdene denne dagen. Det gikk to stykker forbi, men de kom ikke veldig lang foran meg oppover - og jeg gikk sent.

På toppen av Bjørndalsfjellet var det litt vind. Skikkelig greit å få litt kjøling.

Nedover mot Gramstadveien, vurderte jeg om det ville være lurt å ta over Fjogstadnuten. Det var varmt....

Klokka fortalt at det ville bli en kort tur om jeg gikk rett mot bilen. Og når det gjelder tur, er jeg lett å overtale. Jeg fortatte videre mot Fjogstadnuten og Revesholen.

Det gikk litt bedre opp bakken enn tidligere, men ikke "fort." Fortsatt var det sol og sommer og hett. Jeg kom ned tilveien mot Gramstad og det var helt greit å være på vei. Og at turen snart var slutt.
Selv om jeg hadde drukket litt på turen kunne jeg kjenne at det hadde blitt for lite veske.

Jeg drakk bokstavlig talt litervis da jeg kom hjem.