17. mai og tur til Vådlandsnuten.

2 gamle og tre unge på tur.

Bestyrerinnen og jeg er kommet i den situasjonen at vi ikke har egne unger i noe tog på 17. mai. Og når barnebarn tar en tur til Danmark og Legoland, er det ikke noen særlig grunn for å ta på dress og slips. Vi ble fort enige om at det passet bedre med fjellsko og ullbluser.

Det er mer eller mindre blitt fast tradisjon med en tur til Vådlandsnuten i mai. Men det er etter hvert blitt et krav om bra vær på disse turene. Regn, vind, snøfenner og omtrent null grader, er ikke morsomt - lengre.

17. mai kom med bra vær. Både sol og blå himmel, selv om det blåste litt. Ut fra mange års erfaring, vet jeg at det likevel vil være kaldt på toppen. Vådlandsnuten er over 800 meter over havet (811moh), og med snø rundt om, blir det kaldt.

Vi har ofte hatt følge med andre på søndagsturene. Både Sigbjørn og Annelise og broderen har vært med på mange turer.

Alle var opptatt denne dagen. Noen faktisk på sykkeltur i treskolandet.

Men vi fikk fint følge for det. Yngste sønn med samboer, ville gjerne på tur denne dagen, og når svoger og svigerinne ikke kunne være med, møtte sønnen opp. Bjørn er godt trent og har ikke problemer med en slik tur,

Det tar tid å kjøre til parkeringsplassen i Madland. Og det var en masse biler på parkeringsplassen. Vi lurte litt på hvem som hadde arrangert 17. mai tok i Madlandsheia.

Det gror igjen i de laveste områdene av Madlansheia. Der jeg kunne gå på ski er det nå tett bjørkekratt. Oppover den første bakken viser dette tydelig. Det  vil ikke være lett å ploge ned her nå.
Vi tok oppover mot Fisketjønnene forbi Røde kors hytta. Det var grønt på bjørkene og forholdsvis tørt i bakken, gode forhold.

Det ble selvsagt en obligatorisk stopp ved drikkeplassen nederst i Høylandsskaret. Vann av årgang 2018 smakte skikkelig bra. På toppen av skarte og over myra og opp til flaten under toppen, gikk greit. Det er fint å kunne se dagens mål rett fram, selv om det fortsatt er et stykke igjen.

Arvingen, som er sprekere enn opphavet, tok bakken rett opp, og tilbake mot oss. Noen trener 6 dager i uka...

Oppe mot toppen måtte vi over noen snøfenner - som vanlig.  I skaret mellom toppene fikk vi vinden midt i mot. Det ble kaldt.

Det ble en lengre stopp på toppen, både for å beundre utsikten og for å få inn noen kalorier. Selv om vi satt i le av varden, ble det kulse etter hvert. På vei nedover hadde jeg lyst til å ta på vanter, men vi skulle ikke langt nedover før temperaturen steg betraktelig.

Et stykke nede i lia, fikk vi svar på hvem som hadde 17. mai tog i Madlandsheia. Det var Fjells venner og turkompani som var ute og gikk - med flagg, og antakelig sang.

For vår del gikk turen rolig og pent nedover samme sti som vi kom opp. Det ble en kjekk tur tilbake.
Nede ved bilen kunne vi konstatere at 3 preke ungdommer, og to - ikke fullt så spreke - gamlinger,  hadde hatt en skikkelig fin tur.

Stor takk til arving og ungdom som ville være med oss på tur denne fine dagen. Både bestyrerinnen og jeg håper det vil bli flere turer sammen.