"Skåpet" frem og tilbake.

Dugnad for turistforeningen.

Det hender jeg gjør en innsats for Stavanger Turistforening. Ofte har det blitt "dugnad" sammen med Egil. Og det har alltid vært morsomt og greit.

Denne gangen var det noen ganglemmer som skulle legges ut. Det har jeg drevet med i noen år på Blåfjellenden. Da er det ikke dugnad, men "litt nødvendig arbeid" som Må gjøres. Hva sier man ikke for kunne ta en tur?

Men denne fredagen var det altså dugnad. I et skikkelig fint vær.

Det tar en stund å komme fra Klepp til Vinddalen i Forsand. Både kjøring og ferje. På parkeringsplassen var det en god del biler, så hytta må ha blitt brukt den natten. For egen del var det å pakke sekken med verktøy og utstyr. Sekken ble adskillig tyngre enn den jeg normalt drasser på. Det merket jeg godt oppover liene.

Nå er stien til Skåpet blandt de enkleste i mitt området. Ingen bratte kneiker og ikke noe klyving i det hele tatt. Det er grov steinur noen stykker. men det går geit å komme fram. I hvert fall for familier med unger som i mengder tar til hytta for en overnatting og to,

Besøket på Skåpet overgår nok det STF kunne se for seg da de bygde hytte tunet, For her er det en hovedhytte og 6 annekser med soveplasser. Besøket er så stort at de vil bygge et do-vedskjul i tillegg til det som alt står der.

Det kan også bli trangt på hovedhytta når alle skal lage mat og spise. Det blir å ordne bordplass etterhvert som noen blir ferdig med maten.

Jeg stoppet halv-veis. Der var det en haug med ganglemmer som skulle ut i stien og festes i myra. Det betød en del jobbing med både slegge, spade, sag og drill.

Jeg var ikke alene om jobben. Per  hadde med to gutter som gjorde en skikkelig fin innsats med spader og drill. I tillegg bar de en masse stein fra elva til stien der det ikke kom lemmer.

Det skulle være fler på dugnad på hytta, og et par av disse dugnadsfolkene kom også å hjalp.
Vi ble ferdige med lemmene og tok mot hytta. Her var det masse folk - kjentfolk. Det ble en hyggelig stund, før jeg igjen tok i noen små tak. Halv ni, hadde jobbdagen vært lang nok. Jeg pakket sekken og for mot bilen. En time ned. Igjen med en sekk som var tyngre enn vanlig.

Det ble en lang dag...

Nedover mot bilen, var jeg selvsagt helt alene. Det er ganske kjekt å gå slik i kveldslys med en klar himmel og godt vær. Temperaturen var nå sunket så pass at det heller ikke ble for varmt.

Helt passe...