Blåfjell og Bjødnali med broderen

En helt grei tur.

Broderen sliter fortsatt med foten. Noe er i ustand, og det kan se ut som om det vil ta tid å komme på plass. Likevel vil han gjerne på tur. Med foten i ulage, må det bli litt kortere turer.

Nå har det svært ofte blitt korte turer, men mange flere. I en god uke blir det til at jeg tar ut 4-5 ganger, og da kjennes det om turene blir lange – det vil si over tre timer.

Siden det var broderen som ville på tur, var det han som måtte komme opp med et forslag til hvor vi skulle gå. Det er alltid et problem. Som oftest blir det på stier vi har gått mange ganger. Det passer for så vidt meg ganske bra...

Denne gangen ville broderen til Sælandskogen og Bjødnali, men over toppen av Blåfjell. Nå var det ikke lenge siden jeg hadde gått der, men da opp Urdådalen. Det er jo egentlig litt det samme hvor turen går. Det viktigste er å komme seg ut.

Broderen ville over toppen på Blåfjell, for å «trene» foten. Det går egentlig ganske greit å gå i oppoverbakker. Det er litt vanskeligere å komme ned bakker uten å «stresse». Vi var fort enige om at det måtte bli en rolig tur – i hvert fall nedover bakkene.

Så pass sent som i oktober, må godt turvær utnyttes. Denne dagen var det meldt for det meste sol, selv om det skulle blåse litt. På turen rundt Bjødnali, kjennes vinden omtrent ikke i det hele tatt, uansett hvor den kommer fra.

Det var andre biler enn vår på parkeringsplassen. Høstferien og godværet har fått folk på tur. Det startet en kar rett før oss.

Vi tok opp bakken mot Blåfjell. Det var mye vann oppover. Stien var som en bekk enkelte steder. Men vi hadde ikke problemer med å komme tørrskodd frem.

På toppen av Blåfjell hadde vi god utsikt. Det var klart, og vi kunne godt se båter ute på havet. Vi kunne også enkelt plukke ut kjente steder nede på Jæren.

Turgåeren som hadde startet før oss dukket også opp på toppen, men vi hadde ikke gått forbi. Han sa han hadde tatt en litt lengre tur oppover.

Nede i bakken mot Moldtjørnet, var det store endringer siden sist jeg gikk her. Skogen var borte. «Noen» har bestemt at fremmede arter skal vekk, og her var skogen av gran fjernet. Det ser jo ikke så veldig fint ut, men vil antakelig bli mye greiere ganske fort.

Uten skog var det lett å finne den gamle stien, som også var ryddet for greiner. Vi kom ned bakken uten problemer.

Vi tok opp til Bjødnali. En populær plass – i hvert fall for sauene. Det var sauer over alt rundt garden. For oss ble det til at vi gikk tilbake og videre mot Sjelset.

Nedover bakkene mot Sjelsett og videre mot Sælandskogen går lett. God vei og greit å gå. Det er bare et lite stykke langs ånå, over en mark hvor det ikke er vei.

Vi hadde nok brukt litt lengre tid en vanlig på de 8 kilometerne rundt. En fin tur uansett. Og plutselig dukket karen, vi hadde sett og truffet, opp på parkeringsplassen