Søndagstur med Bjørg, Broderen og Bestyrerinnen.

Vi var ikke alene.

Det er kjekt å stå opp til flott turvær. Denne søndagen var ikke det noen stor overraskelse. Værmeldingen var god og ble bare bedre etter hvert.

Nå hadde jeg avtalt med broderen at vi skulle på tur. Det er dessverre ikke snak om noen tur opp i heia. Broderen sliter med foten, og er ikke klar for mer utfordrende ting.

Det måtte bli en tur i ikke langt fra Klepp, og det var snakk om enten å gå fra Gramstad eller muligens Høgjæren. Vi fikk bestemme det når vi møttes.

Bestyrerinnen hadde andre planer, men plutselig bestemt hun seg for å bli med. Broderen tok straks kontakt med Bjørg, og da ble vi fire på tur denne dagen.

Høgjæren er et flott turområde, og denne dagen med sol fra Blå himmel og nesten ikke vind, ville det passe å ta turen der. Det ville ikke være helt tørt i marka, men antakelig ikke for mye søle og vann.

Vi kom litt sent avgårde, og det tar nesten en halv time å kjøre til parkeringsplassen ved Holmavatn. Vi var ikke alene på parkeringsplassen. Mange andre hadde sjekket være og funnet ut at det var turvær denne søndagen. Og funnet veien til Holmavatn. Det var nesten fullt på parkeringsplassen og en god del folk som gjorde seg klar for tur.

Med Bestyrerinnen og Bjørg med på laget, ble det til at vi tok mot Synesvarden først. Broderen og jeg går ganske ofte denne turen midt i uka – om været lager seg. Alltid i motsatt retning.

Det var helt greit at det ikke hadde regnet på en stund. Ungdyra hadde tråkket opp stien flere plasser og i vått vær, hadde det vært vanskelig å komme fram uten å få søle i skoa.

Som nevnt var vi ikke alene på tur denne dagen. Andre var også på vei mot Synesvarden. Med hund. Gjennom flokken av ungdyr. Det går jo helst godt. Dyra er vant med folk – og hund? Jeg har i hvert fall med stokken. Alltid god å ha midt inne i en flokk ungdyr – store ungdyr.

På Synesvarden var det fullt opp av folk som hadde kommet gjennom ungdyrflokken, uten å få de etter seg. Det satt folk overalt. I det flotte været var det helt greit å ta en god pause.

Vi stoppet ikke opp, men tok direkte mot Steinkjerringa. Det var mindre folk mellom Synesvarden og Steinkjerringa, men mer enn jeg noen gang har truffet på.

Det ble en lang og god pause i le av skogen nede ved Steinkjerringa. Kaffe, Gjendekjeks og saft. Slikt tar selvsagt tid.

Vi kunne se folk på vei til – og fra, Steinkjerringa, og vi heiv oss inn i køen. Det ble folksomt, og enkelte plasser der det er lagt ut gangsteiner i myra ble det enveiskjøring. Og ventetid.

Det ble en skikkelig flott runde. Høy himmel, sol og lite vind på Høgjæren er ikke vanlig. Denne gangen fikk vi en skikkelig fin tur.

Det var fortsatt fullt på parkeringsplassen da vi kom til Holmavatn. Rene folkevandringen denne flotte dagen.