Søndagstur med broderen

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Broderen har hatt litt problemer med helsa den siste tiden. Etter en tur med blålys og usikkerhet, ble det klart at han kunne fortsette å gå turer. Da sviktet foten. En eller annen «forbindelse» mangler, slik at han har vanskelig for å løfte fotbladet når han går.

Dette gir «flapping» og han har undersøkt med både lege og fysio hva som er «best». Slik han forstår det, så kan det hjelpe å gå – tur.

Ikke lange turer, eller tunge turer, men behagelige (for meg) turer uten en lang kjøretur først. Søndag foreslo broderen å ta den tradisjonelle turen til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Han hadde gått en del i sand, ganske flatt, og ville nå forsøke noen bakker og litt i terreng. Det var ikke vanskelig å si ja til å bli med på en tur. Det var en stund siden vi hadde tråkket opp bakker sammen.

Søndag og Gramstad, kan bety litt kaosparkering. Jeg tenkte det ville gå bra, men vi kom litt sent avgårde, og på Gramstad var det folk, mye folk – og biler.

Vi fant en parkeringsplass, men det betød å gå en del meter tilbake mot bakken opp til Fjogstad. Det var andre som også ville oppover mot Bjørndalsfjellet. Det kom en del folk i mot, som da antakelig alt hadde vært på toppen.

Det var vesentlig mer folk i stien enn det jeg har opplevd tidligere. Muligens ikke så rart at vi da traff kjentfolk. Det var en kar, som jeg hadde vært med på tur, og vi hadde nok å snakke om.

Siden det ble en stopp i den siste bakken opp mot toppen av Bjørndalsfjellet, ble det ikke noen pause øverst. Vi snudde omtrent med en gang og tok fatt på bakkene nedover.

Det ble litt prat om hvordan det gikk med foten til broderen. Han mente det gikk greit, og ville prøve turen over Fjogstadnuten i tillegg til Bjørndalsfjellet. Dalsnuten så han derimot ikke syn på.

En fin søndag og mye folk. Det ble mer mennesker på tur rundt Fjogstadnuten enn noen gang. Vi snakket med en kar. Han pluss andre var på 7 nuts turen til Stavanger turistforening.

Jeg tror broderen glemte hele foten etter hvert. Han snakket i hvert fall om at turen var bra. Han syntes det hadde gått mer enn greit og på vei nedover mot Revholstjørn ble det en skikkelig flott tur, mente broderen.

Nede på veien fra Revholen til Gramstad var det også folk. Ikke så mange at det ble vanskelig å holde avstand, men mer en vanlig. På Gramstad var det fullt. Ikke en parkeringsplass å oppdrive. Det sto biler og ventet på at parkerte biler skulle kjøre, og det var folk alle veier.

Selv med mye folk rundt oss, mente broderen at vi hadde hatt en virkelig kjekk tur. Nå var det lenge siden vi hadde gått tur sammen, så jeg syntes også det hadde vært greit. En flott tur i godt selskap.