To kjappe turer for å sjekke formen.

 Rundt Gruda.

Det ble lite tur noen dager. Foten var både vond og øm, og det stakk skikkelig ved enkelte bevegelser. Jeg lå mye på sofaen. Heldigvis finnes lesebrett. Sånn går nå dagene...

Jeg lurte en stund på om jeg i det hele tatt ville komme på tur igjen. Selvsagt blir foten bedre – etterhvert. For meg som kjenner skikkelig etter, tar det alt for lang tid.

Lørdag, etter å ha holdt meg i ro i nesten 4 dager, syntes jeg det kjentes så bra at jeg igjen kunne bevege meg utendørs. Men bare en liten grei tur, og helst på vei.

Bestyrerinnen ville gjerne også på en liten tur denne dagen. Vi bestemte oss for å gå rundt Gruda, som er den «kjappe» turen. Med start hjemme, blir det brukt lite tid på kjøring – og forberedelser.

Turen rundt Gruda er på omtrent 7 kilometer og tar halvannen time. Flat tur – selvsagt, men det er mulig å legge inn en bra bakke opp mot Grudavarden.

Været gjorde det nødvendig å ta ut på tur. Det var ikke sol, men et lett skydekke. YR mente det kunne komme noen dråper, men ikke mye regn. Temperaturen hjemme var 11 grader. Det er samme temperatur som rundt St. Hans....

Vi fikk ikke en dråper på oss før helt på slutten. Det var andre enn oss ute å gikk, men ikke mange. Det ble en flott tur. Foten oppførte seg greit, og ga bare sjeldent beskjed om at den ikke var helt i orden.

Med en bra gjennomført kort-tur på lørdag, ville jeg også forsøke en tur på søndag. Jeg tok fortsatt ikke sjansen på å utfordre foten, men en ny flat og lett tur burde gå.

Fra Sele havn til Hellestø og retur.

Broderen, som jo er nøyaktig like gammel som meg, har også sitt å stri med, men han har også blitt mye bedre etterhvert. Litt underlig det der.

Han var klar for en kjapp tur i sjøkanten. En tur vi tar, alene eller sammen. Turen går fra Sele havn til Hellestø og tilbake. En tur på 7-8 kilometer, men mye på flat strand og vei. Små utfordringer og lett å gå. Det skal mye til for å få pulsen i rød sone.

Normalt ville jeg ikke skrevet en rapport fra en tur fra Sele til Hellestø. Denne gangen gjør jeg et unntak, for å kunne holde greie på «fremgangen». Det kan være jeg får samme skaden en gang til.

Siden turen er omtrent rett rundt hjørnet, så tok vi ikke med sekker, og vi bruker normalt ikke de «tyngste» Gore-Tex-klærene på disse turene. Litt enklere og litt lettere – selv om sekken ikke veier spesielt mye på en dagstur.

Søndag med brukbart vær, betyr mange andre akkurat på denne turen. Mange er flinke til å holde avstand, men noe tar ikke hensyn. Vi forsøkte å gå til side så godt som mulig.

Som vanlig var vi på forhånd enige om å ta det med ro. Som vanlig ble det bare «rolig» tur den første kilometeren. Etter det ble det vanlig fart, det vil si at vi går forbi en del folk bort etter stien.

To gretne gamle gubber i full fart langs stranden, Noen av de som er på tur, med sekk og i turklær, hilser pent.

Vi traff kjentfolk. Fjellfolk som jeg har truffet en del ganger før. Helst i heia, men denne gangen altså på Hellestøstranden. Hun var sammen med en annen jente. De kom i mot, og det tok ikke lang tid før en av jentene var ute i bølgene.

Bading i sjøen på årets lengste dag. Nå var det forholdsvis varmt med nesten ei grader, men det er tross alt «rett før jul». Uansett er det godt gjort.

Nå ble det litt «bading» på meg også. Jeg sto med ryggen til sjøen da vi pratet med jentene, og sjekket ikke bølgene. Nåja, jeg har vært våt på beina noen ganger før.

Det gikk helt greit med to lette turer. Den neste turen får bli litt lengre og litt «tøffere», for selv om jeg god kunne kjenne at jeg hadde brukt beina nattestid, så var det ikke verre enn at det fint kan gå.

Det blir flere turer fremover.