Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten sammen med broderen

En kjapp og grei tur på en tirsdag.

Det har omtrent blitt fast tradisjon, eller i det minste en god vane, å ta en tur midt i uka sammen med broderen. Ikke alle disse turene blir notert i bloggen. De vanlige turene er på en time og litt – opp til 1,5 timer.

Turen er også gjerne på 6-7-8 kilometer. Nå er det ikke alltid lengden på turene som avgjør om den blir med i bloggen. En kort tur med mye opp og ned, men kanskje ikke på mer enn 7 kilometer «fortjener» muligens å bli med.

Siden broderen fikk problemer med foten, har det blitt mindre langturer, men flere korte og kjappe turer. Et godt bytte, om alternativet er å gå alene.

Nå blir det også flere turer i godt vær. Som pensjonister har vi begge anledning til å ta ut på tur når været er brukbart – eller bedre. Melder YR regn og vind, har vi alltid mulighet til å utsette turen til en dag med bedre vær.

Tirsdag var YR «snill» og mente det skulle bli både sol og lite vind. Brukbart vær for en tur, og broderen var enig. Vi måtte komme oss på tur, men hvor?

Det var en stund siden vi hadde vært på Gramstad. Den vanlige turen er opp til Bjørndalsfjellet og så ta over Fjogstadnuten til Revholstjørn og tilbake til bilen. Vi har et par ganger utvidet turen til også å ta med Dalsnuten.

Broderen mente det ville bli litt for mange bakker, både opp og ned, om vi tok med Dalsnuten, men det burde gå greit med den kortere versjonen.

Fra parkeringsplassen er det 400 meter langs vei – oppover, før stien tar oppover i terrenget. Turen opp og ned til Bjørndalsfjellet er mye brukt. Antakelig ikke så mye som til Dalsnuten, men nok til at det er mye sorpe og vann i stien, og det blir sleipt og glatt bare med litt nedbør.

Det tar litt lengre tid å komme oppover bakkene med dårlig underlag, men det er helst nedover-bakkene som ødelegger rundetidene. Vi går begge forsiktig på sleipt underlag.

Om det er ensomhet som ønskes, er en tur fra Gramstad ikke helt riktig. Her er det folk på alle stiene, omtrent alltid. Det er likevel interessant å se hvem som går tur på forskjellige tider. En vanlig tirsdag, midt på dagen, mangler familiene helt. Det er lite ungdom, og som oftest er det en del dame/jenter på tur, gjerne to i lag eller også alene.

Denne dagen var det også folk på tur, men de aller fleste gikk alene. Som oftest den siste tiden, er det jenter , men denne dagen var det også gutter som var ute å gikk.

Vi kom opp til toppen av Bjørndalsfjellet, og trodde vi var alene, men det sto en jente gjemt bak varden og beundret utsikten over Stavanger og utover mot havet.

Resten av turen gikk i et greit tempo, og siden vi fikk den lille trekken i ryggen over de åpne heiene mot Revholstjørn, så ble det en mer enn grei tur. Broderen, og jeg, var godt fornøyd med en treningsrunde på en vanlig tirsdag.