Matisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten i godt selskap.

 En flott lørdagstur

Bestyrerinnen bestemte ganske kjapt at det skulle bli tur på lørdagsmorgen. Vi var ikke en gang kommet til det punktet på dagsorden der turmålet ble besluttet, før telefonen ringte. Det var Sigbjørn som ringte, og han lurte på om vi ville bli med på en tur fra Gramstad til Matisrudlå, 

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.Bestyrerinnen går gjerne på tur med Sigbjørn og Anne Lise, og jeg følge som oftest med. Hun sa ja til forslaget med en gang. For egne del var det planen å ta nettopp denne turen forrige lørdag. Sterk vind gjorde at jeg valgte å gå rundt Lifjellet.

Det kunne på mange måter passe bra å ta denne turen denne lørdagen, men det betyr å «klatre» opp «Rinda» mot Matisrudlå. Som ikke er en bakke jeg synes er grei. For meg – ikke for andre – er den både bratt og litt «eksponert».

Jeg kunne jo ikke la være å gå denne turen denne uka, når den var planlagt i forrige uke. Det burde gå greit å komme opp bakken, denne gang også.

Hjemme var det fem grader. Yr mente på fredagskvelden at det ikke ville være frost om natten. Jeg tenkte ikke på temperaturen i det hele tatt på vei mot Gramstad.

Jeg – vi – ble skikkelig overrasket da vi så is på pyttene langs veien mot Paradis-skaret. Det var uventet, men siden «Rindå» ligger mor sør, ville det ikke være noe problem å komme opp til Matisrudlå.

Som vanlig tok det tid å komme opp til toppen av bakken. Min puls farer fort i været i bratte og eksponerte bakker. Det gjør ikke «klatringen» lettere. Ingen av de andre i følget var «plaget» av bakken, så vi kom opp i god form. Egentlig går det ikke så veldig lang tid å komme opp den bakken. Det bare virker slik.

På toppen av bakken tok Sigbjørn og jeg en avstikker opp til toppen av Matisrudlå, men Anne Lise og Bestyrerinnen fortsatte mot Bjørndalsfjellet. Det er ikke mange meter/høydemeter til toppen, og det tok ikke så veldig lang tid før vi var samlet igjen.

Vi gikk samlet opp den siste bakken mot toppen av Bjørndalsfjellet. Nedover tok jeg den vanlige veien, men de andre, med Sigbjørn i spissen, gikk rett ned den bratte skråningen. Jeg hadde hatt nok av bratte bakker....

Nedover mot veien, diskuterte vi om vi virkelig skulle ta runden om Fjogstadnuten. Det er snart jul med mye å gjøre. Anne Lise ventet gjester denne dagen, og hadde det litt «travelt».

Det ble likevel til at vi tok om Fjogstadnuten og Revholstjørn. Dette er ingen lang omvei, men gjorde at turen ble omtrent 8 kilometer. Nå er turen fra veien, over Fjogstadnuten og tilbake til Gramstad, en egentlig flott tur. Mange velger å bare gå den lille runden fra bilen og rundt, og det er nok fordi denne turen ikke er tung, men også fordi den gir mulighet til å se både Sandes og Stavanger sånn litt fra «oven».

En passe lørdagstur mente Bestyrerinnen, og det kan hun ha rett i. I vertfall en flott tur for meg.