To greie dager i heia.

Det ble tur på tross av dårlig varsel.

Det skulle bli en mørk og stormfull dag, mente Yr. Varselet lød på vindkast på opp mot 25 m/sek. Noe som virket «heftig». I tillegg mente Yr det ville komme nedbør stort sett hele dagen.

Nå var «Storm» noe mer forsiktig. De mente vinden ikke ville bli så sterk, og hadde håp om noe mindre nedbør enn det Yr mente ville komme.

Det var værmeldingene på morgenen, og for dagen etter mente både Yr og «Storm» det ville bli mer enn bra vær – til å være i siste halvpart av oktober. Det var snakk om temperaturer godt over 10 grader og sol. Vinden skulle også løye.

Opprinnelig var planen å gå innover til Blåfjellenden på fredag. I godværet, og ta tilbake til Hunnedalen på lørdag. I motvind, men ikke så sterk som meldt på torsdagen, med bare litt regn.

Ut på formiddagen torsdag, fortsatt med den samme værmeldingen, ble det tatt en kjapp sjefsbeslutning. Jeg pakket sekken og dro avgårde mot Hunnedalen. Det blåste sterkt enkelte plasser, og Ragsvatnet gikk mer enn hvitt.

Jeg håpet at «Storm» denne dagen ville være mer riktig enn YR. Ingen av værmeldingene var helt riktige. Det blåste bare så vidt over kantene innover. Første halvpart av turen innover gikk uten regn. Det kom skikkelig nedbør på slutten av turen, en jeg hadde gått store deler av turen uten å ha opp hetta.

Det ble en helt grei, men ganske våt tur innover. Bakken er fortsatt gjennomvåt, men Fossebekken laget ikke problem i det hele tatt. Med temperatur på opp mot 10 grader – som meldt, var det ikke mye som minnet om vinter. Bakken brunrød og myrene nærmest røde, og dalene er trærne nesten bare . Det er i hvert fall skikkelig høst.

Siden det ble en sen start hjemmefra, var jeg ikke nede på Blåfjellenden før nesten fem. Inne var det 10 grader – som ute, og det tok mye ved og lang tid før termometeret på veggen viste 20 grader inne

Det ble så vidt behagelig innetemperatur da mørket kom snikende i syvtiden. Det ble en litt lang kveld med tente stearinlys. Jeg ble ganske alene. Hovedhytta lå mørk og litt trist, og ute ble det en bekmørk natt alt lenge før åtte.

Det ble litt lysere ute da månen kom opp - bak skyene, men på morgenen hadde skyene sunket ned over toppene og de var tåke og tåkedis. Jeg ventet selvsagt på godværet, og pakket ikke sekken før rundt tolv.

Det var fortatt mildt, med nesten ti grader nede ved hytta. Det var ikke snakk om å ha på mellomlag oppover bakken, og jeg mente det fikk klare seg med ullblusen og Gore-tex jakken på tilbaketuren. Det gikk greit.

Oppover bakken kunne jeg se mørke og regntunge skyer, og håpet å ikke får regnet på meg før jeg var helt oppe. Skyene ble ikke lysere, men det viste seg å være tåkeskyer, med bare så vidt litt yr.

Nå så jeg solglimt rundt meg, men det var ikke mye som minnet om en soldag. I tillegg fikk jeg vinden i mot, og den var nok sterkere enn de 5-6 m/sek som værmeldingen lød på.

Jeg var fortsatt helt alene, men merkelig nok var det flere dagferske spor både med meg og mot meg. Det var andre enn meg på tur i heia.

Jeg hadde regnet med å måtte «kjempe» meg innover i dritt-dårlig vær, og at det ville bli en flott solskinnstur tilbake. Nå ble det to ganske greie dager i heia. Så pass sent i sesongen,er det helt i orden. Det er i hvert fall bedre enn frost og is.