Rundtur på Høgjæren fra Tovdalsveien.

En kjekk tur som gikk fort.

Det var ingen lang tur fra Nilsebu til Klegjadalen, men vi hadde brukt litt tid. Dagen etter var jeg ikke helt klar for en skikkelig langtur, i hvert fall ikke om det ville medføre en lang kjøretur. Jeg burde nok ha tatt turen til Madland denne dagen og tatt runden der, men....

Det var først da jeg burde ha tatt ut, jeg startet å pakke sekk og å gjøre meg klar for tur. Jeg hadde omsider bestemt meg for en vanlig runde på Høgjæren. Fra Tovdalsveien og over Synesvarden til Steinkjerringå.

Det ville være mulig å utvide med å gå mot Holmavatn og så tilbake til Synesvarden, om jeg synes det ville passe. Det ga også mulighet til å snu på Synesvarden om dette ikke var dagen for tur i det hele tatt. Jeg håpet på å nå Steinkjerringå uten problemer.

Det skulle være siste dagen med noenlunde bra vær, men temperaturen hjemme minnet ikke mye om sommer. Det var bare 14 grader og det skulle blåse opp mot 10 m/sek oppe i høyden. Det betydde langbukse og ull med mellomlag utenpå. Jakken er alltid med i sekken.

Det var ingen andre biler på parkeringsplassen. Jeg valgte å gå den merkede stien opp mot Kartakalven. Jeg kunne ikke se dyra fra veien, men trodde de muligens ville stå ved gjerdet og «stenge» for å komme videre.

Det viste seg – selvsagt – at dyra sto langt inne mot de to småtjernene. Jeg traff en kar, denne gang var han i følge med andre, som jeg har snakket med noen ganger. Omtrent på samme plass. Han kunne fortelle at gjerdet var tidligere tråkket ned, og først nå kunne dyra dra inn mot Ras og Kunta, hvor de vanligvis oppholder seg.

Det gikk merkelig lett oppover bakkene mot Synesvarden, og videre nedover mot Steinkjerringå, mente jeg det var opp mot god gammel fart. Jeg bli i hvert fall ikke tatt igjen av en kar som startet like bak meg fra Synesvarden.

Siden det gikk greit nedover mot Steinkjerringå, ble det bare en kjapp stopp, før jeg snudde og tok fatt på veien tilbake. Nå ble det om Holmavatn. Siden det antakelig ble dårligere vær fremover, passet det bra å ta en litt lengre tur denne dagen.

På vei nedover mot Steinkjerringå, var det en masse gullris denne gangen. Det var nærmest gult ute på marka. På vei over mot Holmavatn, var det også masse gule blomster, men nå var det rome. Selvsagt var det også tepperot (som også er gul) nærmest over alt, selv om de aldri lå tett på hverandre.

Nede ved Holmavatn traff jeg på mjødurt, som sammen med gullris og mjødurt alle er gamle medisinplanter. Rome derimot gir alvild på sauer og er giftig for dyr. Nå var det også noen temmelig visne solblom et stykke fra stien. Den er bare sjelden.

Selvsagt tar det tid å sjekke planter og rote rundt ute i marka, men utenom det, gikk jeg fortsatt fort. Det er ingen selvfølge å klare å holde farten oppe etter et par timer. Det ble så vidt tid til å trekke pusten et par ganger på Synesvarden, før jeg fortsatte mot bilen.

På tilbaketuren var det ikke snakk om å gå den merkede løypa. Der ble det korteste og enkleste vei,. Dyra sto fortsatt inne ved tjernene. Det ble til sammen nesten 18.000 skritt denne dagen. Noe mer en «vanlig». Jeg brukte omtrent tre timer på turen.