Nilsebu 2026

Det ble en tur dette året også.

I ganske mange år har det blitt en uke på Nilsebu som hyttevakt. Først sammen med min mor, som etter hvert ble for gammel, og senere i noen år sammen med min eldste bror, som også begynner å bli «gammel»

Turistforeningen bruker nå elektronisk påmelding for slike oppdrag som hyttevakt og liknende. For oss som begynner å bli opp i årene, er det ikke en selvfølge å ordne opp i slike bestillinger. Det var lett å utsette å bestille en uke som hyttevakt.

Det ble ikke noen uke på Nilsebu dette året. Min eldste bror var litt skuffet over det. Selv syntes jeg det hadde vært greit i hvert fall å få en dag på hytta, men da ville jeg gå innover – ikke ta båten. Det var lenge siden jeg hadde gått fra Klegjadalen til Nilsebu.

Det viste seg å være ganske greit å få adgang til å kjøre opp til Nilsebudammen. I tillegg ville jeg også kunne få følge båt innover. Jeg tok kontakt med både min eldste bror og broderen, og vi ble enige om å reise innover for noen dager.

Uheldigvis ble min eldste bror så pass uvel at han ikke så syn på å ta innover, og meldte fra, bare timer før vi skulle starte. Broderen og jeg, ville likevel oppover. Siden alt egentlig var ordnet, plass, mat og transport, ville det være mulig å ta med en annen person – uten omtrent å legge ut en krone mer.

Jeg tok kontakt med Magnar, som på en halvtime kastet seg rundt og ble med i bilen mot Sirdal, Lysebotn og omsider Nilsebudammen, hvor båten innover ventet på oss. Vi kom innover på «vanlig» måte, med båten full av folk og bagasje.

Det var meningen vi skulle være på hytta fra mandag til onsdag. Vi var så pass sent inne på mandagen at det ikke ble tid til annet enn å finne en plass på hemsen og lage middag, før det omtrent ble kveld.

En kveld som egentlig var ganske perfekt -til å være på Nilsebu. Nesten vindstille etter hvert, fortsatt ganske varmt, ikke en sky på himmelen og hyggelige folk å prate med. Det ble den gode stemningen som jeg har opplevd på Nilsebu menge ganger tidligere.

Dagen etter ble det sol og varme på terrassen, og litt ut på dagen et bad i Gråfolånå, som denne gangen ikke var kald i det hele tatt. Magnar knyttet på seg skoene og tok en tur oppover bakkene mot Storådalen. Det var en god stund siden han hadde hatt på fjellskoene.

Tirsdag hadde jeg også planlagt den tradisjonelle komlemiddagen. Dette har min eldste bror vært med på å få i stand. Denne gangen falt arbeidet og ansvaret på meg. Helt i følge tradisjonen, ble det en liten forsinkelse før vi satte oss til bords.

Denne gangen ble vi bare fire rundt bordet. Hyttevakten sammen med 7 andre familiemedlemmer, hadde selvsagt sin egen mat. De hadde jo og tilgang på båt. Det kom en kar fra Årdal, godt vant med fjell – og Nilsebu, som gjerne ville har komler til middag.

Eller ble det, som alltid, et hyggelig og kjekt måltid, med god mat og god prat. Alt som før, og jeg slapp å ta oppvasken, det sto Magnar for. Det ble selvsagt en del mat til overs. Det kom en dansk familie fra Eidavatn, litt senere på kvelden. De satte pris på å få komler, pølser gulerøtter og kålrabistappe.

Før vi dro på onsdag, ble det selvsagt en omgang med kost og fille. Magnar hadde bestemt seg for å gå til Klegjadalen,og jeg fulgte etter. Broderen fikk i oppdrag å få med pikk og pakk bort til dammen og i bilen. Tre flotte dager på Nilsebu, var over.