En grei tur med fire topper fra Gramstad.

Litt regn, litt sol, og det var kaldt.

Etter et par dager på hytta i Tysvær, burde jeg i grunnen være klar for en litt lengre tur. Nå var det noen småjobber som måtte gjøres, og av en eller merkelig grunn tar stein og jord arbeid mye på kroppen. Det var liksom ikke med den store entusiasmen jeg så fram til tur denne dagen.

Nå hadde nok været også litt av skylda. Det var en våt morgen, og den siste tiden har vi vært velsignet med sol og sommer. Ute, minnet det mer om september/oktober med 14-15 grader og skyer med noen regnbyer inne i mellom.

Det var faktisk litt vanskelig å bestemme hva jeg skulle ha på av klær. Temperaturen sa at det ville være greit med kortbukse, regn betyr langbukse – og den «tunge» jakken i sekken. Det viste seg å være riktig – til litt ut på dagen, da sola kom igjennom noen øyeblikk.

Planen var å ta en helt vanlig tur ut fra Gramstad. Det var faktisk en stund siden jeg hadde gått turen opp til Bjørndalsmyra, inn og opp mot Mattirudlå og så over Kulheia til Bjørndalsfjellet og så ned til veien. Dagsform og forholdene fikk bestemme om det også ville bli en tur til Dalsnuten i tillegg til Fjogstadnuten.

Det var folk på Gramstad, men det var omtrent ikke spor oppover bakkene mot Bjørndalsmyra. Det virket ikke som om det hadde vært folk i stien, og jeg så ingen andre på veien oppover. Innover myra var jeg selvsagt alene.

Stien innover myra var så vidt synbar, dekket av høyt gress. Videre oppover mot Bjødnaskaret var det, selv for meg som har gått der mange ganger, nesten umulig å holde stien. Den var omtrent forsvunnet. Det blir antakelig bedre til høsten.

I skaret kom det et par ned fra Mattirudlå. De lurte på hvor jeg kom fra og jeg fortalte at det er mulig å gå innover myra og opp mot Mattirudlå, men at de burde vente til vinteren med å gå for første gang.

Det var en god del folk på vei mot Bjørndalsfjellet, og jeg traff flere nedover. Jeg hadde nok startet tidlig i forhold til andre. Det kan nok skyldes at det regnet tidligere på dagen, og at sola kom fram litt senere.

På vei over Fjogstadnuten og Rindane var det også folk, og - selvsagt – noen som løper. Selv på stien mellom Dale og Dalsnuten traff jeg to jenter som var på vei nedover. Det er ikke så ofte jeg treffer folk på denne stien, selv om den er merket med T-er.

På toppen av Dalsnuten var det- som vanlig på en søndag – fullt av folk, voksne, unger og en god del fra utlandet. Dalsnuten må være nevnt i omtale av Rogaland. Det er for mange til å finne fram på egen hånd.

Denne dagen passet det ikke å ta turen om Øvre Eikenuten. Både formen og været gjorde at jeg tok direkte tilbake mot Gramstad og bilen. Av en eler annen grunn var det ingen som badet i Revholstjørnet denne dagen. Muligens temperatur på 13 grader har noe med saken å gjøre.

Det ble «bare» nesten 15.000 skritt denne dagen, og turen tok omtrent tre timer. Noe lengre enn vanlig, men det ble noen stopp for å snakke med folk.