Regnværstur i sjøkanten.

Sele til Hellestø. og en tur over til Bore.Det ble en dag uten tur etter smellen på vei tilbake fra Blåfjellenden. Dagen etter mente YR det ville regne og blåse, om enn ikke spesielt kraftig, hele dagen. Likevel syntes jeg det ville være greit å sjekke om kneet var klar for tur.

Jeg hadde mindre smerter, og syntes det egentlig gikk ganske bra, da jeg sjekket været den morgenen. Skikkelig trist vær, men det burde være mulig å gå en kjapp test tur. En tur i sjøkanten, på flate stranden burde være greit.

Det er ikke så ofte jeg går tur i regnvær. Som pensjonist har jeg mer mulighet til å velge dager med noenlunde bra vær, og holde meg hjemme om det regner eller blåser for mye. Den siste tiden har det manglet godt vær.

Det er så avgjort ikke «morsomt» å gå tur i regnvær. Nå har jeg selvsagt klar å skaffe meg klær av beste sort – Norrøna Recon bukse og jakke. De holder meg ikke tørr, men de holder så avgjort regnet ute. Svetten gjør at jeg likevel blir våt.

Dette ble skikkelig demonstrert da jeg gikk en kjapp tur i regnvær. Buksa var en vanlig Bergans tolags Breheimen, mens jakken var den vanlige Norrøna Recon. Etter en stund kom det regn gjennom buksa, mens jakken holdt meg tørr på kroppen.

Det var ikke vanskelig å kjenne når regnet kom gjennom – etter en halv time på tur. Det var kaldt vann som kom inn og ikke varm svette. For turen denne dagen, med dårlig værmelding, ble det de «tunge» klærne som holder nedbør ute.

Planen denne dagen var å gå fra Sele til Hellestø, og eventuelt ta en tur videre sørover fra Sele etter først å ha gått nordover. Fra Sele til Hellestø er omtrent 7 kilometer frem og tilbake. Dette er en tur jeg går ganske ofte, men som ikke er lang nok til å komme med i loggen.

Det regnet på vei nedover mor Sele, som ligger bare 3-4 kilometer fra huset. Det regnet hele veien Nordover mot Hellestø, og det kom nedbør på vei nordover -tilbake til Sele. Det regnet ikke like mye hele tiden. Inne i mellom var det bar yr-regn.

I tillegg til nedbør var det en vind på 7-8 m/sek, som ikke var noe problem sørover – i medvind, men som gjorde det ganske utrivelig på vei nordover. Nå er det greit å holde regnet vekk fra ansiktet med en caps under hetta.

Det var en del turfolk på Sele, men ikke langt sørover, var jeg ganske alene. Hele veien mot Hellestø, hvor det pleier å være andre på tur så jeg ikke folk. I søre enden av Skarasanden (som er navnet på stranden ved parkeringsplassen), var det fullt av ungdom som prøvde seg på surfebrett.

Jeg var i grunnen ganske våt da jeg kom tilbake til Sele og bilen. Likevel bestemte jeg meg for å gå videre nordover. Litt for igjen å teste hvordan det er å gå i regnvær – i opp mot to timer. Selvsagt kom det en skikkelig byge i motvinden.

Jeg gikk over brua og bort til Borestranden, og fant ut at det fikk klare seg denne dagen. Jeg var våt nok, og det var på tide å få på tørre klær. Så snart jeg snudde, og fikk vinden bakfra, ble alt så meget bedre.

Det ble bare så vidt 13.000 skritt den dagen og ikke mer enn så vidt 10 kilometer. Turen gikk likevel unna på omtrent to timer – på flate stranden – uten bakker...