Det ble "bare" en tur rundt Engjavatnet.

Planen var å gå til Ristøl og Lauvlia.
Vi har hatt et høytrykk liggende over Nordsjøen de siste dagene. Det gar gitt sol og lite skyer og nesten ikke vind. Ulempen har vært lav temperatur. Helt end mot null-punktet tidlig på morgenen.

Det har vært nødvendig å skrape bilene, men jeg håpet jo at sola ville varme så pass at det ikke ville være is og frost ut over dagen. Det viste seg å være litt optimistisk. Spesielt bare noen meter opp i høyden.

Planen var å gå en virkelig flott langtur, fra Sælandsskogen. Tanken var å gå til Bjødnali over Vindskaret og så opp og over til Ristøl. Etter det tar jeg vanligvis over myrene mot Lauvlia. Å gå mot veien fra Snorestad, er en «omvei».

Jeg avtalte med Einar. Han hadde tidligere sagt at han gjerne ville være med på en tur til Ristøl og Lauvlia, og nå syntes jeg det passet. Hjemme var det bare 2-3 grader da vi tok ut, på parkeringsplassen var det litt varmer.

Det var ganske kaldt inne i skogen, men vi så ikke is før helt oppe på Stølssletta. Nedover bakken mot Moldtjørn, traff vi en kar, som kunne fortelle at det var frost nede i skyggen ved Moldtjørn og Bjødnali.

Karen hadde helt rett, og jeg, for min del, syntes ikke forholdene lå til rette for den planlagte turen. Einar var villig til å gjøre turen kortere ved at vi tok mot Skogen og rundt Engjavatnet. Vi ble enige om å legge om planene.

Nede ved bekken og den lille brua, var en annen kar i gang med å lage gangveier over den lille myra før brua. Han nevnte også at det ville komme ny bru slik at vi ikke lenger ville gå i steinene, som i dag.

Einar og jeg fortsatte til Bjødnali. Jeg for å ta bilde av treet, og Einar for en liten pause, før vi fortsatte veien mot Skogen. Det er jo litt «fusk» å gå på vei. Vi avtalte at neste gang, ville vi ta over marka og over haugen for å komme mot Skogen.

Jeg har lenge syntes at området rundt Bjødnali og Engjavatnet, er virkelig flott. Denne dagen med sol og nesten uten vind, og med fortsatt noen høstfarger rundt om, var det ikke vanskelig å finne flotte fotomotiver. Jeg brukte også litt tid på bare beundre naturen.

Ved Skogen var det tid for en liten pause. Vi hadde det ikke travelt. Vi hadde jo regnet med å bruke dagen på en lengre tur. Det var greie steiner rett ved hytta på Skogen, og i sola var ble det en skikkelig hyggelig pause. Sola varmet og dyra på marka hold seg vekk.

Det var jo en stund siden det hadde kommet nedbør. Skogsånå var lav, og grei å komme over. Selv med lite regn, var myrene bløte og med like mye vann som etter regn. De tørker vel ikke opp før til våren.

Vi kom oss greit rund vannet og opp bakken til Jærbuskaret, hvor høyhuset på Bryne står som et stearinlys ute på flate Jæren. Nedover bakken og bort mot Sælandsskogen gikk greit, Vi kom tilbake til bilen etter litt over tre timer.

Lengden på turen er som alltid omtrent 11 kilometer, og denne gangen brukte jeg 15.000 skritt på turen. Både Einar og jeg var godt fornøyd med turen. Vi hadde antakelig klart å gå til Ristøl og Lauvlia, men det får bli en tur en annen gang. Det er greit å vite at jeg kan få med noen på en slik tur.