Tur til Blåfjellenden på tross av advarsel om sterk vind.

En flott tur sent på høsten.Etter som årene går, har balansen blitt litt dårligere, og den siste tiden har jeg fått erfare at det kan være vanskelig å holde seg på beina. Nå var det ikke balansen som gjorde at jeg fikk ødelagt en finger, men noen fall har gjort meg litt mer forsiktig.

Tilsammen har disse episodene gjort meg litt skeptisk til å ta innover mot Blåfjellenden. Selv om det ikke er en lang tur innover i heia, så er det ikke mange andre på tur midt i uka. De siste ukene har det blitt en tur innover fredag til lørdag, og da pleier det å være andre.

Nå var jeg ikke helt sikker på om jeg burde ta turen. YR – og Storm, varslet sterk vind i kastene, og det skulle være ganske kaldt. Med nedbør i tillegg hadde jeg i hvert fall holdt meg hjemme. Vind, regn og lav temperatur, er en kombinasjon jeg ikke vil ha på tur.

I tillegg begynner det å bli ganske sent i sesongen. Vi er alt i slutten av oktober, og jeg regner med at min siste tur innover går enten i siste uka av oktober eller – vanligvis – i første uke av november. Det er været som bestemme – selvsagt.

Det kunne lett bli den siste turen innover dette året, og litt på tross av værmeldingen , satset jeg på å komme inn. Det ble en tidlig start, da meldingen lød på sterkere vind ut over dagen. Andre må ha vært i gang tidligere enn meg, for bare et lite stykke oppe i bekken kom det et par i mot som hadde vært på Blåfjellenden.

Det var ingen andre å se innover, men vinden var i grunnen ganske moderat, og i tillegg kom den bakfra. Jeg hadde ikke dråpen av nedbør, og bakken var for en stor del tørr. Det var greie forhold til å være så sent i sesongen.

Inne på annekset var det langt under 10 grader. Det ble bålfyring i ovnen mens jeg tok den vanlige runden i uthuset og i hovedhytta. Jeg kan ikke si at de siste gjestene hadde gjort en spesielt god jobb med rengjøringen.

Den natta blåste det skikkelig. Det rutlet i plankene under hytta og ulte litt i pipa, og en ledning slo av og til i veggen. Det ble lite skikkelig søvn, og jeg sto opp tidlig. En melding fra Bestyrerinnen gjorde at jeg også tok ut i ti-tiden. Da skulle det blåse minst.

Opp bakken laget vinden små problemer. Den kom fra sørøst, og bakken ligger i le. Over toppen blåste det ganske kraftig, opp mot 16-17 m/sek. Bortover de åpne flyene øverst, måtte jeg kjempe litt mot vinden, men det var langt fra at jeg hadde problemer.

Jeg vet ikke hvordan de kommer fram til vindhastigheten i «kastene», men det var langt fra de opp mot 20 m/sek som meldt, og jeg hadde små problemer med å komme over heia. Spesielt siden det fortsatt var tørre forhold, og ikke nedbør.

Nå hadde jeg regn på bilruta nedover Øvstebødalen mot Byrkjedalstunet, men sola skinte da jeg kom hjem. Det hadde vært en mer en grei tur denne gangen. Stort bedre være enn det jeg hadde, - minus noen få skritt med skikkelig vind over kantene, er vanskelig å få i slutten av oktober.

Som vanlig ble det 14-15.000 skritt hver vei. Det gikk en god del senere enn vanlig. Jeg brukte nesten tre timer både innover og tilbake. Vinden må likevel ha gjort litt utslag.