Bynuten søndag 17. juni 2012

Jeg hadde håpet at forrige uke var siste gang jeg gikk Bynuten denne våren/forsommeren. De siste årene har det vært mulig å ta søndagsturen oppe i heia på denne tiden. Men det er, i følge kjentfolk, fortsatt skiføre over 900/1000moh.

Nå blir det et par uker til neste tur i heia, så da bør det i hvert fall være mulig å komme inn til Sandvatn.

Himmelen var mørk og trist på morgenen. Jeg ventet til nesten 11 før jeg tok ut. Det var så vidt litt yr på ruta innover, men ellers var det tørt. På parkeringsplassen var det kun 3 biler da jeg kom. Så få biler har jeg skjelden opplevd på en søndag.
Det har hendt at det har vært flere en lørdag i november.

Det var forholdsvis tørt i bakken, på tross av regnet som var kommet. Jeg tok det litt med ro oppover bakken, og utover stien ble det "lett" å gå. Jeg tok igjen en mann, som jeg også paserte på vei nedover. Han hadde tenkt seg opp på Selvikstakken i tillegg.

Tåka kom seilende i det jeg kom opp mot toppen. Den ble skikkelig tett ute ved varden, og det begynte å regne kraftig.
Øverst var det mye mer vann enn lengre nede.

Ved fossen ble det opphold, og jeg tok av jakken, men med blader på trærene, så blir det noen kalddusjer. Det gikk greit uten jakke.
Nede i bakken snakket jeg også med et par på sin første tur til Bynuten. De hadde kommet fra Årdal for å gå turen.

Bonden var ute å så etter dyra, og jeg snakket med ham på parkeringsplassen. Han skulle ha sauene opp mot Suleskar på onsdag.

Jag hadde bare kjørt noen få hundre meter da det igjen startet å rene. Litt flaks skal man ha.

Blåfjellenden fredag 15. juni og lørdag 16. juni

Det ble en tur til Blåfjellenden denne uka også. Meningen var at vi skulle ha en tur med ansatte i banken, men når ingen vil være med så snur vi på flisa.
Jeg tok kontakt med en kamerat, og vi ble da tre stykker innove fredagskvelden.  Det var fint vær, og lite vind. Nesten perfekt gå vær.

Bestyrerinnen og jeg har noen ganger tatt turen innover heia på fredagskvelden. Det har ofte vært svært hyggelige turer. Det er en egen stemning i heia utover kvelden. Og på denne tiden, så er ikke dagslys et problem. 

Det er fortsatt mye snø øverst. Vi traff et par ved Fossebekken. De hadde ligget over på hytta fra torsdag, og kunne fortelle at de ikke hadde vært alene, men at det hadde vært en del folk

I tillegg var det to stykker på vei innover. Noe vi kunne se av sporene.
Rett oppe i bakken kom de i mot oss. Antakelig mor og datter.  De hadde snudd på grunn av snøen.  Men det er tross alt betydelig mindre snø nå enn i forrige uke, og da gikk det fint.

Øverst, rett før bakken ned, viste jeg de to andre rypereiret som jeg fant forrige uke. Denne uka lå rypemor på reiret, og rørte seg ikke.

Vi fortsatte innover, og kunne fortsatt gå ned renna, men jeg tror bestemt at det var siste gang i år. Bernt tok en litt annen vei, og gikk en liten fonn nedover mot oss. Der gikk han gjennom og skled nedover snøen et stykke.

Vi var alene på hytta da vi kom ned. Klokka var rundt 8 og vi rengnet med at det ikke ville komme flere. Det tok ikke lang tid før det gikk i døra. Jenta som kom, kunne fortelle at det var 15 stk fra et turlederkurs på vei  og i tillegg nok en gjeng på 5 stykker.  Jeg tror klokka var nærmere 10 før de siste kom fram.

Det ble som vanlig en hyggelig kveld, med drøs og litt godt i glasset. Jeg tok en tur bort i annekset og snakket med  folkene fra kurset, og det var selvsagt noen kjente med.

En fra turlederkurset hadde med to hunder. De sto ute, og det holdt sauene borte. Jeg tror nesten ikke jeg hørte et pling fra sauene.

Vi sto opp sent, og etter en rolig forkost, gjorde vi rent i hytta og tok ut. Turen tilbake, ble i grunnen grei, men det var ikke det samme gode været. Det var regn og yr stort sett hele turen. Et stykke oppe i bakken, så vi sauer på vei inn. De var akkurat ved brua, og etter det ble de drevet oppover mot Mørkedalen.

Bynuten søndag 10. juni 2012

Nå var det nesten 14. dager siden jeg var på Bynuten. Etter tur til Blåfjellenden  fredag/lørdag, ville det passe med en litt mindre tidkrevende tur enn de i heia.

Men det er fortsatt så mye snø over 900 at det blir betegnet som "skiføre". Det hadde muligens gått å komme seg inn til Tomannsbu.
En annen sak er at jeg måtte være hjemme til 4. Det er helt påkrevd å stille i barnebarns 1. års dag- ingen unnskyldning gjelder....

Jeg snakket som vanlig med broderen i telefon på søndagsmorgen. Vi ble fort enige om at det kunne passe med en tur til Bynuten. Men han hadde vært utenfor døra, og påsto at det minnet om sommertemperatur ute. Vi diskuterte om det var langbukse eller kort.
Heldigvis valgte vi kortbukse. Det var alt 14-15 grader hjemme, og selv om det så ut som om det skulle komme en bøye, så forsvant skyene, og det ble skikkelig bra vær.
Værmeldingen var ikke så bra, og det viste igjen på bilene. Det var mindre enn 10 stk da vi startet, og ikke mer enn ca 30 da vi kom ned.

Vi snakket om å ta det med ro oppover, og vi var nok en del under maksimalpuls på hele turen oppover. Broderen menete det gikk sent, men min erfaring er at det er når vi holder igjen at det går fort. Dette tror jeg skyldes at vi da holder jevn fart.

Vi gikk forbi noen ganske få på vei opp, og måtte helt ned i skaret i Svartdalen før vi møtte folk oppover. Det kom en del imot, men ikke noe 17. maitog.

Det hadde været egentlig fortjent. Ikke for varmt, lite vind og tørt i bakken ga optimale forhold. Det var egentlig dagen for å gå fort, men vi hadde som nevnt bestemt oss for å ta det med ro.

Vi traff ingen kjente, men vi snakket med en del av de som var på vei opp. Som vanlig var det noen som spurte om veien (om det er langt igjen) , og også denne gangen sto vi i bakken der det er halvveis til toppen da spørsmålet kom.

Det er litt morsomt å se reaksjonene når vi peker rett opp og sier at der er toppen.

Blåfjellenden 8. juni - 9. juni 2012

Som forrige uke tok jeg turen inn til Blåfjellenden på fredagen. Været var ikke det samme som da. Det var lett regn og vind fra øst.
Det var også lett regn på bilruta oppover, og selvsagt ingen andre biler på parkeringsplassen. Det var spor etter sauer og folk fra tidligere i uka.

I tillegg var det spor av det jeg tror var en hjort.

Snøen hadde minket, men det er fortsatt en fonn i Oleskaret og det er mye snø øverst. Snøen var hard og fin å gå på. Fortsatt må "saftbekken" forseres på snøbru. Helt unødvendig, men det blir likevel litt Peter Pan tanker - bare lette tanker.

Ved vaet var det mer vann enn forrige uke, og det kom godt med at jeg hadde på de høye støvlene.  Snøbrua fra forrige uke var borte, men det var likevel den beste plassen å krysse bekken. De andre plassene var det en høy snøvegg som sperret for å komme videre,

Inne ved hytta var det sauer. De hadde - som vanlig - skitnet til gangveier og inngangen til annekset.
Og sauebjellene holder meg våken deler av natten.

Det hadde bare vært en person på hytta. En sveitser som også hadde gått opp fra Eikeskog, og fortsatt videre etter en overnatting.

Det kom ingen andre denne dagen, og kvelden gikk med å høre på radio og lese.
Jeg sto tidlig opp, og kom avgårde rundt 9. 
Jeg møtte folk og sauer som skulle til Blåfjellenden rett sør av Kringlekveven ved bekken. Jeg stoppet selvsagt for en liten prat.

Jeg snakket med en kar på parkeringsplassen. Han skulle inn til hytta, men også opp mot Hogganvannet for å se på demningen som han hadde vært med på å bygge.

7 nuts turen 2012



Mot Bjørndalsnuten



Jeg snakket med broderen på lørdag, etter å ha sjekket værmeldingen. Det så ut til å bli gode forhold for en langtur på søndagen.

Vi ble enige om at vi igjen kunne forsøke oss på 7 nuts marsjen. Vi startet egenlig tidligere enn vanlig, men på Vatne var det likevel nesten fullt med bil da vi kom. Og det trillet inn mange etter oss.

Som vanlig ble det litt for fort opp de første kneikene, men etter en stund kom kroppen i gang. Heldigvis var det ikke veldig varmt. Det var godt under 10 grader hjemme da jeg startet. Og det blåste en liten vind.



Kjell Helle Olsen på Bjørndalsnuten



Det er en lang og tung bakke oppover mot de første toppene. Eneste trøsten er at det blir mindre oppoverbakke til de neste. Det var fullt av folk over alt da vi endelig kom over skogen og fikk litt overblikk.  Vi tok nok igjen noen i stien, og oppover bakkene, men de fleste gikk vi forbi når de hadde pause – enten for å få igjen pusten eller for å finne fram drikke eller mat.

Nedenfor Bjørndalsnuten ble terrenget mer flatt, og vi kunne sette opp farten. Opp til Dalsnuten gikk det i et jevnt tempo, og vi tok ikke pause, men fortsatte ned på andre siden. Vi fant en sti, som var adskillig enklere å gå enn den vanlige bakken opp. Det ble litt kjapt, og vi var på full fart mot Gramstad før vi fant ut at vi da ville gå forbi en av toppene.



Siste topp og nødvendig med en liten pause



På Gramstad tok vi en liten pause, og fikk i oss noe mat. Og ikke minst mer drikke.  Resten av turen gikk nok litt på viljen for broderen, men for meg var det en grei tur uten de helt store problemene.

Nede på skytebanen var det flere biler enn da vi startet. Og det var blitt sommertemperatur. Vi var enige om at dette var den beste 7 nuts turen vi hadde hatt, og at det hadde vært en svært grei tur.

Blåfjellenden fredag 1. Juni til lørdag 2. Juni

Jeg var temmelig sikker på å kunne starte sesongen skikkelig denne uken. Jeg planla tidlig å gå inn på fredagen og tilbake på lørdagen. Det viste seg at jeg hadde sosiale forpliktelser på lørdag ettermiddag.

Etter en omgang med rydding og vasking hjemme, var det å pakke sekken. Det tok lenger tid enn “vanlig” for jeg måtte tenke gjennom hva jeg virkelig behøvde å ta med. Værmeldingen var bra, men de lovet noe nedbør utpå ettermiddagen.

Uansett så tok jeg ut i ett-tiden. Det var ingen andre på parkeringsplassen. Det var spor, men de var gamle. Jeg så et ferskt spor innover, men vedkommende hadde snudd på toppen av første bakke.

Det var fortsatt mye snø, selv om det hadde minket kraftig i forhold til forrige uke. Det var heller ikke så mye snøsmelting at det var problemer ved Fossebekken. Fennen øverst var greie å gå på. Hele dalsøkket ved saftbekken var fortsatt snødekket. Jeg valgte å gå ned for så å gå opp til toppen, i stede for å gå i bratte skåningen.

Ved vaet var det fortsatt snøbreer. Jeg gikk ned i elva for å se på om de ville holde. Det var ikke problemer med å gå over på snøen.

Ned renna går fort, og det er bart nede i bakken.

Det hadde vært folk inne etter meg (men ingen hadde ligget på rommet). Noen franskmenn hadde tatt turen fra Månafossen og gikk videre mot Langavatn. Jeg tror de hadde brukt 10 timer fra Eikeskog og opp.

Det så ikke ut som om det ville komme folk. Jeg fant fram radioen og begynte på sudokoen. Men det kom et par litt ut på kvelden. De hadde kjørt fra Bergen og hadde brukt dagen på å komme fram.

Paret skulle til Langavatn, og videre til Lysebotn på lørdagen. Det ble litt miletærsnakk utover kvelden.

Paret hadde hatt en litt tøff tur over med snø og vind i mot. Den nedbøren som var lovet kom i mengder, og som snø øverst.

Lørdagsmorgen var perfekt, sol og lite vind, men rundt et par grader og skikkelig klar sikt.

Jeg sto opp rundt 8 og laget frokost og tok hytta. Jeg gikk opp rennå. Snøen var hardere enn i på fredagen, og det var enkelt å gå. Ved vaet var det bare å spasere over på snøbrua.

Da jeg kom bort mot Leite og kunne se bort til Stølsro, så jeg at de hadde gått innover med sauer.

Jeg måtte stoppe ved Karlsen sin hytte for en drøs. Det var varmt i sola, men det kom faktisk noen snøflak seilende.

Det var ingen på vei innover så vidt jeg kunne se.