Blåfjellenden fredag 1. Juni til lørdag 2. Juni

Jeg var temmelig sikker på å kunne starte sesongen skikkelig denne uken. Jeg planla tidlig å gå inn på fredagen og tilbake på lørdagen. Det viste seg at jeg hadde sosiale forpliktelser på lørdag ettermiddag.

Etter en omgang med rydding og vasking hjemme, var det å pakke sekken. Det tok lenger tid enn “vanlig” for jeg måtte tenke gjennom hva jeg virkelig behøvde å ta med. Værmeldingen var bra, men de lovet noe nedbør utpå ettermiddagen.

Uansett så tok jeg ut i ett-tiden. Det var ingen andre på parkeringsplassen. Det var spor, men de var gamle. Jeg så et ferskt spor innover, men vedkommende hadde snudd på toppen av første bakke.

Det var fortsatt mye snø, selv om det hadde minket kraftig i forhold til forrige uke. Det var heller ikke så mye snøsmelting at det var problemer ved Fossebekken. Fennen øverst var greie å gå på. Hele dalsøkket ved saftbekken var fortsatt snødekket. Jeg valgte å gå ned for så å gå opp til toppen, i stede for å gå i bratte skåningen.

Ved vaet var det fortsatt snøbreer. Jeg gikk ned i elva for å se på om de ville holde. Det var ikke problemer med å gå over på snøen.

Ned renna går fort, og det er bart nede i bakken.

Det hadde vært folk inne etter meg (men ingen hadde ligget på rommet). Noen franskmenn hadde tatt turen fra Månafossen og gikk videre mot Langavatn. Jeg tror de hadde brukt 10 timer fra Eikeskog og opp.

Det så ikke ut som om det ville komme folk. Jeg fant fram radioen og begynte på sudokoen. Men det kom et par litt ut på kvelden. De hadde kjørt fra Bergen og hadde brukt dagen på å komme fram.

Paret skulle til Langavatn, og videre til Lysebotn på lørdagen. Det ble litt miletærsnakk utover kvelden.

Paret hadde hatt en litt tøff tur over med snø og vind i mot. Den nedbøren som var lovet kom i mengder, og som snø øverst.

Lørdagsmorgen var perfekt, sol og lite vind, men rundt et par grader og skikkelig klar sikt.

Jeg sto opp rundt 8 og laget frokost og tok hytta. Jeg gikk opp rennå. Snøen var hardere enn i på fredagen, og det var enkelt å gå. Ved vaet var det bare å spasere over på snøbrua.

Da jeg kom bort mot Leite og kunne se bort til Stølsro, så jeg at de hadde gått innover med sauer.

Jeg måtte stoppe ved Karlsen sin hytte for en drøs. Det var varmt i sola, men det kom faktisk noen snøflak seilende.

Det var ingen på vei innover så vidt jeg kunne se.