7 nuts turen 2012



Mot Bjørndalsnuten



Jeg snakket med broderen på lørdag, etter å ha sjekket værmeldingen. Det så ut til å bli gode forhold for en langtur på søndagen.

Vi ble enige om at vi igjen kunne forsøke oss på 7 nuts marsjen. Vi startet egenlig tidligere enn vanlig, men på Vatne var det likevel nesten fullt med bil da vi kom. Og det trillet inn mange etter oss.

Som vanlig ble det litt for fort opp de første kneikene, men etter en stund kom kroppen i gang. Heldigvis var det ikke veldig varmt. Det var godt under 10 grader hjemme da jeg startet. Og det blåste en liten vind.



Kjell Helle Olsen på Bjørndalsnuten



Det er en lang og tung bakke oppover mot de første toppene. Eneste trøsten er at det blir mindre oppoverbakke til de neste. Det var fullt av folk over alt da vi endelig kom over skogen og fikk litt overblikk.  Vi tok nok igjen noen i stien, og oppover bakkene, men de fleste gikk vi forbi når de hadde pause – enten for å få igjen pusten eller for å finne fram drikke eller mat.

Nedenfor Bjørndalsnuten ble terrenget mer flatt, og vi kunne sette opp farten. Opp til Dalsnuten gikk det i et jevnt tempo, og vi tok ikke pause, men fortsatte ned på andre siden. Vi fant en sti, som var adskillig enklere å gå enn den vanlige bakken opp. Det ble litt kjapt, og vi var på full fart mot Gramstad før vi fant ut at vi da ville gå forbi en av toppene.



Siste topp og nødvendig med en liten pause



På Gramstad tok vi en liten pause, og fikk i oss noe mat. Og ikke minst mer drikke.  Resten av turen gikk nok litt på viljen for broderen, men for meg var det en grei tur uten de helt store problemene.

Nede på skytebanen var det flere biler enn da vi startet. Og det var blitt sommertemperatur. Vi var enige om at dette var den beste 7 nuts turen vi hadde hatt, og at det hadde vært en svært grei tur.