Jeg hadde håpet at forrige uke var siste gang jeg gikk Bynuten denne våren/forsommeren. De siste årene har det vært mulig å ta søndagsturen oppe i heia på denne tiden. Men det er, i følge kjentfolk, fortsatt skiføre over 900/1000moh.
Nå blir det et par uker til neste tur i heia, så da bør det i hvert fall være mulig å komme inn til Sandvatn.
Himmelen var mørk og trist på morgenen. Jeg ventet til nesten 11 før jeg tok ut. Det var så vidt litt yr på ruta innover, men ellers var det tørt. På parkeringsplassen var det kun 3 biler da jeg kom. Så få biler har jeg skjelden opplevd på en søndag.
Det har hendt at det har vært flere en lørdag i november.
Det var forholdsvis tørt i bakken, på tross av regnet som var kommet. Jeg tok det litt med ro oppover bakken, og utover stien ble det "lett" å gå. Jeg tok igjen en mann, som jeg også paserte på vei nedover. Han hadde tenkt seg opp på Selvikstakken i tillegg.
Tåka kom seilende i det jeg kom opp mot toppen. Den ble skikkelig tett ute ved varden, og det begynte å regne kraftig.
Øverst var det mye mer vann enn lengre nede.
Ved fossen ble det opphold, og jeg tok av jakken, men med blader på trærene, så blir det noen kalddusjer. Det gikk greit uten jakke.
Nede i bakken snakket jeg også med et par på sin første tur til Bynuten. De hadde kommet fra Årdal for å gå turen.
Bonden var ute å så etter dyra, og jeg snakket med ham på parkeringsplassen. Han skulle ha sauene opp mot Suleskar på onsdag.
Jag hadde bare kjørt noen få hundre meter da det igjen startet å rene. Litt flaks skal man ha.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar