Blåfjellenden frem og tilbake Søndag 1. juli

Etter en uke sommerferie, og uten å ha hatt fjellstøvlene på beina hele uken, kriblet det litt etter en tur. Selv om jeg kom hjem rundt 23:00 på lørdagen, så var jeg oppe rundt halv syv. Og klar for å ta ut rundt 8. Men som alltid når du tror det skal gå greit, så skjærer det seg i et eller annet. Denne gangen måtte jeg finne bankkort, fylle bensin og noen andre småting.

Jeg var likevel i hunnedalen rundt ni, og startet opp bakken i godt tempo. Det hadde minkwet mye på snøen, men fossebekken gikk fortsatt stor og det var mye smeltevann i bekkene.  Jeg hadde vind og litt nedbør bakfra på turen innover heia. Det var spor etter andre.

Det var fortsatt mye snø i bakken etter "Saftbekken" og jeg valgte å gå rett over ura. Det er egentlig nesten like enkelt.

Jeg traff Sigmund rett over Stølsro, og måtte selvsagt stoppe for en liten prat.  Han kunne fortelle at det var to karer forran, som skulle gå til Førli.
Han kunne også fortelle at det fortsatt var mye snø lenger oppe.

Som planen var, meøtte jeg broderen og Åden, samt en kammerat på hytta. De ventet på meg - og bedre vær.

Men det ble en skikkelig fin "bestefar"tur tilbake. Gutten så ut til å ha det skikkelig gøy, og hummøret var på topp.
Vi fikk tatt en titt på det tomme rypereiret øverst i bakken, og fikk vist guttene hvordan det er å tråkke gjennom fonna.
Jeg håper å få oppleve slike turer med mine barnebarn snart.

Bedringen av været kom ikke. Det ble regn, av og til skikkelig kraftig, på veien tilbake
Men ikke bare regn, vi hadde også regnbue og litt sol i noen øyeblikk.

Det var mindre vann i vaet øverst på hjemmveien enn det hadde vært dagen før. Det ble likevel å balansere på steinene over.

Nede ved Fossebekken var det en del mer vann enn da jeg gikk innover, og gutten hadde nok problemer med å holde seg tørr på beina.

Men det kom ingen klager og spesielt ikke etter brus og lapp samt softis på Byrkjedalstunet.