Fidjadalen søndag 8. juli 2012

Det ble en tur ned Fidjadalen. Helt uventet ble det anledning til å ta turen nedover Fidjadalen.
Vi hadde ikke planlagt turen, men med knallvær søndagsmorgen, ble det tatt en sjefsbeslutning, og pakket - lett - for en tur ned dalen. Nå var det fuktig i bakken og forholdvis sleipt, men det var så pass bra vær at alle problemer ble små.

Vi var to stykker som tok turen. Vi hadde avtalt med bestyrerinnen at hun skulle hente oss på Mån. Vi hadde ikke avtalt tidspunkt, og det når hun klarer å beregne tiden svært bra så sier det litt om den erfaring hun har fått med slike oppdrag opp gjennom årene.

Med bakgrunn i at turen kom litt brått på, kom vi ikke  avgårde før ut på formiddagen. Da var det alt varmt i sola, og rett antrekk den dagen var helt klart kortbukse og kort trøye.

Nedover mot Fidjastølen ble det litt hopping fra tue til tue. Det er litt bløtt her. Resten av turen går mye på stein og sand. Men denne dagen var det fortsatt fuktig i det høye graset, så jeg var våt på beina hele dagen.
Selv om det så ut som det var mye vann i elva på grunn av snøsmeltingen, var det lett å komme over Litlestølsbekken.

Fidjafossen er alltid en fin opplevelse. Den er så nær at den blir imponerende uansett vannføring, og denne gangen var det godt med vann.

Nedover slettene ved Fed gikk det greit. Det har ofte blitt til at vi stopper for pause langs Fedvannet, men ikke denne gangen. En av gjestene på hytta denne gangen, kunne fortelle at han hadde sett folk få stor fisk i Fedvannet, så vannet er fortsatt et godt fiskevann og ikke overbefolket med småfisk.

Det gikk litt trått opp bakken mot Gjertrudjuvet, og opp på toppen ble det 3 kopper vann. Det er ikke ofte jeg drikkere så mye. Det må ha vært varmere enn jeg trodde.

Vi så masse folk på den flate steinen ved Grønatjødnå, men da vi kom ned var det bare to karer som hadde gått fra hytta. De andre vi så var folk som hadde startet på Flørli fredag, og ligget i lavo underveis.
De hadde gått om Ernstnuten, sett flyvraket og gått ned til Fidjastølen. Det hadde vist vært bratt.
De fortalte at  det fortsatt  var en del snøfenner oppe motttoppen.Vi så folkene igjen over ura, og de psserte oss da vi hadde pause på Mån.

Det gikk greit med oss gjennom ura under Månvannet, men vi så noen som rotet rundt ett stykke fra stien.

Det var godt med folk på parkeringsplassen da vi kom ned.

.