Blåfjellenden torsdag 23- august fredag 24. august

Med bakgrunn i at jeg ikke kan ta en tur til Blåfjellenden denne helga, ble det en kjapp tur inn og ut.
Alternativet var å gå ut og inn på fredagen, men det ville i så fall bety at "viktige" oppgaver i heimen måtte legges til side.

Jeg pakket og gjorde sekken klar på onsdags kveld. Rundt 15:00 ble det omkledning på jobben, og jeg var avgårde rundt 15:15.

Selv om jeg ikke skal helt hjem og så tilbake, så tar  det likevel tid å komme i gang. Og det blir alltid mer i sekken enn planlagt når det handles på veien opp.

Det regnet katter på parkeringsplassen, og jeg startet med jakken på. Jeg hadde ikke gått langt før det ble opphold, og det ble som vanlig varmt oppover bakkene.

Det var ikke tørt i marka. Det må ha kommet en god del nedbør. Fossebekken gikk stor, og vannet gikk over steinene på vaet.

Det var ingen andre biler på parkeringsplassen. Det sto riktig nok en bil lengre borte på plassen, men jeg trodde den måtte tilhøre hyttefolk.
Jeg møtte far og sønn på vei ned til bilen et stykke oppe i stien. De var danske - dvs at faren var opprinnelig norsk.
De hadde gått fra Langavatn og ville gå helt ut til veien.  Nå er ikke det en spesielt lang tur, og de så ikke ut til å være trøtte da jeg traff de.

Det var to franskmenn på hytta da jeg kom ned, De hadde lagt de meste ut til tørk, og det så litt "rotet" ut. Karene var grei å ha med å gjøre. De hentet vann, og var med på rengjøringen om morgenen.

Det regnet tett på natten, men sola var så god som framme om morgenen. Det var ikke sommertemperatur, men den kom seg utover dagen.
Jeg tok det med ro opp bakken. På myra så jeg etter multer, og fant litte granne. Det var fortsatt mange røde bær. Noen andre får plukke disse.

Jeg møtte 4 gutter ved potethaugen. De skullr til Langavatn.
Litt lenger nede, traff jeg 4 danske gutter. Da var klokka rundt 12. De hadde tenkt seg til Blåfjellende, videre opp til toppen av Stutaheiå og tilbake til Hunnedalen samme dag.
Jeg mente dette ville bli litt "voldsomt" og anbefalte frem og tilbake. De fikk i tillegg en advarsel om at lyset slukkes 21:30, og om de bruker mer enn 3 timer inn til Blåfjellenden, så ville de ikke nå rundt.
Det skulle være artig å få høre hva de gjorde.

Sandvatn søndag 19. august 2012

Som planlagt ble det en tur til Sandvatn søndag. Vi diskuterte om vi skulle ta turen til Tomannsbu. Den turen er litt "ekkel" i regn, med mye sorpe og glatt fjell.  Men vi har ikke vært på de kanter i år, og det talte med i vurderingen.

Alt i alt ble det likevel Sandvatn.

Noe på grunn av at jeg hadde trent torsdag og gått fredag og lørdag.  Turen inn til Sandvatn er enkel og er passe lett for tunge bein. Det var varslet  bra vær utover dagen. Jeg valgte langbukse, mens broderen hadde på seg kortbukse.

For å si det som det var - broderen hadde valgt rett.

Det var ikke mange biler på parkeringsplassen da vi kom opp til Lortabu. På denne tid burde det være fullt, men det var bare 4-5 biler. Vi lurte litt på hvor mange som hadde vært på hytta med så få biler på parkeringsplassen.  Da vi snakket med noen som kom nedover, så fikk vi svaret, 18 stk hadde overnattet.

Det hadde regnet om natten, og det var adskillig bløtere enn på lørdag. Men innover mot Sandvatene er det mye stein, slik at det ikke blir så mye sorpe.

Vi startet rolig oppover bakken, men det ble et brukbart tempo etterhvert. Vi traff jentene fra i går, på Blåfjellenden, et stykke oppover stien. De hadde gått i ca to timer og hadde igjen ca 20 min. Det bekrefter at turen fra Sandvatn til  Lortabu ikke er særlig tung og burde vært "normert" til 2,5 timer.
Litt lengre inne, etter bakken ved Blautevann, traff vi den gjengen med jenter som jeg traff dagen før, og som skulle over Stutaheia. Hun med sko hvor sålen holdt på å falle av, hadde snudd og fått haik ned til Sandnes. Det tror jeg var smart.
De andre hadde brukt 5,5 timer over fjellet til Sandvatn, og hadde hatt dårlig vær på slutten. De var glade da de kom frem til hytta.
Men de var ikke de siste som kom til hytta. Det kom en gjeng, som vi møtte senere, fra Børsteinen. De hadde brukt 9-10 timer, og kom fram sent på kvelden.

En stund før vi møtte "Børsteinsgjengen" møtte vi en familie. Vi snakket om hvem vi kom til å ta igjen på tilbaketuren, og om Børsteinsgjengen ville ta igjen familien. Familien holdt unna, og kom til bilen bare rett bak oss.
Vi hadde en passelig stopp på hytta, og startet hjemover i et litt rolig tempo, men som vanlig ble det full fart etter hvert.

Vinden gjorde at vi ikke kjente svetten, men med en god temperatut og sol, ble det en del drikking fra bekkene bortetter.

Vi var nede ved bilen rett over 3:30, og det er ikke ofte vi er så tidlige.

Blåfjellenden fredag 17. august til lørdag 16. august.

Jeg hadde anledning til en litt lengre tur denne helga, men en titt på værmeldingen gjorde det klart at det i så fall ville være i regn og torden. Jeg har gått i torden noen ganger, og det er faktisk en skremende opplevelse. Det bråker.

En gang synes jeg det var best å ligge langflat i sorpa mens uværet passerte.

Det viser seg at det ikke bare er jeg som ser på YR.NO, men mange. Dårlig værmelding gir dårlig besøk.

Jeg fant det best å ta en vanlig tur til Blåfjellenden på fredagen med retur tidlig lørdag.

Etter de vanlige syslene på fredagsmorgen, kom jeg avgårde i et-tiden og regnet med å være inne før 5. Det var en del biler på parkeringsplassen, og jeg parkerte ved sden av bilen til Sigmund. Det kunne se ut som om han hadde startet rett før jeg kom.

Det var tørt i bakken og bra forhold. Det var ikke sol, men overskyet og litt vind fra sør. Egentlig de beste forholdene for fottur, og det gikk fort innover.

Jeg møtte en hel del folk som hadde vært på hytta, De fortalte meg at det var en mann forran meg, og jeg så en person et godt stykke frame. Da jeg rundet "hjørnet" før Fossebekken så jeg en person i kortbukse oppe ved Potethaugen. Det var Sigmund. Han satt å ventet ved bekken, og vi tok følge til stidelet. Det ble noen små stopp forå sjekke sauene.

Sigmund kunne fortelle at det var en av Olav sine sauer som hadde fått lammet vi så tidligere.

På myra rett før bakken ned var det en god del røde multer. Det vil nok ta noen dager med sol før disse blir modne. Det kan jo være at jeg er heldig og ingen har plukket de før jeg kommer innover på torsdag, håper jeg.  Jeg lurte et lite øyeblikk å sette opp skilt med "privat".

Nede på hytta var det alt et tysk par. Hun snakket engelsk, mens han snakket stort sett bare tysk. Det hold seg for seg selv.  Litt ute på kvelden kom det to jenter. Det blen hyggelig kveld med drøs rundt bordet.

Det  var meldet dårlig vær senere på dagen, så både jentene og det tyske paret tok tidlig ut. Tyskerene til Flørli og jentene til Sandvatn.
Jeg startet over haugen noe før ti. Jakken var på de første metrene bort lia, men kom av i bakken, og jeg gikk uten til bilen. Det kom riktig nok noen dråper, men ikke nok til å ta på jakke.

Nede kunne jeg se at det var tåke lenger oppe, og for morro skyld sjekket jeg hvor langt det var mulig å se i tåka. Selv på det "tykkeste" var sikten godt over 50 meter. Og det var aller øverst, og kun et lite stykke. Nede ved Fossebekken ble det klart.



Jeg møtte 5 jenter rett før bakken ned. De var på vei til Sandvatn, og skulle til Lortabu på søndag.
en av jentene hadde gått sålen av skoen. De hadde forsøkt med sportstape, men det holdt ikke. Jeg var litt skeptisk til p gå over Øyarvatenet og Stutaheia uten skikkelige sko. Det skal bi artig å høre hvordan det gikk - om vi treffer de på søndagens tur

Lortabu til Blåfjellenden - og retur fredag 10. august søndag 12. august

Med bestyrerinnen på tur ble det anledning til en litt lenger tur enn vanlig. Det har ikke vært for mange langturer denne våren/sommeren. Både fordi sesongen startet sent og fordi det har vært andre ting som har tatt tid.  Denne helga var værguden usedvanlig vennlige, og lovet sol og sommer. Og holdt løftet.

Da måtte jeg ta noen lange dager. Jeg har i tillegg fått litt pes fra Turistforeningen som ønkser å få brukt malingen som er kjørt inn til Blåfjellenden.

Det er flere muligheter for langturer inn til Blåfjellenden. Fra Flørli, fra Eikeskog, fra Røssdalen og fra Lortabu i Hunnedalen.
Jeg valgte det siste. Mye på grunn av at den ruta går over heia i høyfjellstereng.

Jeg pakket lett. Tok med minst mulig, og stolte på at jeg hadde det meste på hytta. Sekken blir likevel noen kilo, men lettere enn den pleier å være.
Etter rengjøring og pass av Thor, kom jeg avgårde rundt 12, og regnet da med å være inne i hytta sånn ved 6 tiden.

Det var en masse bil på parkeringsplassen. Jeg startet rolig,også ikke folk før jeg kom opp på høyden. Det var flere partier på vei innover mot Sandvatn, men ingen av de jeg snakket med skulle videre til Blåfjellenden.

Det gikk lett inn til stidelet mot hytta, og jeg tok det med ro opp bakkene mot toppen. Det var spor innover, og jeg tok igjen en liten famileie i det vi skulle begynne på bakken ned mot Mørkedalen.

Turen over heia gikk greit. Det var akkurat pase vind til at jeg ikke kjente svetten. Men jeg gikk forbi noen nede i dalen som var kledd for vinter...
Kjennetegnet for Stutaheia er et vidt utsyn og høy himmel. Jeg så Blåfjellenden alt i det jeg kom over kanten øverst, og det tar tid før den toppen kommer vesentlig nærmere.



Nede ved bekken til Langavatn tok jeg et foreløpig farvell med den lille familien, og fortsatte mot hytta. Det tradisjonelle bilde fra brinken måtte selvsag også på plass.

Nede ved brua valgte jeg å gå rett fram og ta over Leitesånå. Det var litt kronglet nedover mot sletta ved elva. Jeg har gått her før, og det er et forholdsvis bra stykke ned til sletta. Det gikk et slags tråkk, og det var ikke vanskelig å finne frem. Så lenge det er enkelt på komme over Leitesånå så er nok dette en liten snarvei.
Det kan være jeg sparte 4 eller 5 minutter.
På hytta var det ikke mange folk, en gjeng med voksne hadde tatt et rom. En av disse var kjent fra gammelt av. Håndball og politi. Det kom etterhvert en del folk, men ikke så mange som jeg hadde ventet.
Jeg ble invitert til middag av gjengen fra Stavanger og slapp å vaske opp. 
På annekset var det en familie som jeg hadde truffet før. De var inne for å plukke bær, og hadde fått en god del liter blåbær.

Det ble en rolig morgen, mens jeg begynte å ordne til for å male gavlveggen på gamlehytta. Det tok, med en del avbrytelser for å gjøre andre ting, store deler av formiddagen. Men gavlveggen sammen med veggen til skuten ble malt.

Jeg avsluttet arbeidet i 4-5 tiden. Det var ikke mange som kom. Det gikk like mange forbi som det stoppet. Vi var 14-15 stykker totalt natt til søndag.

Søndags morgen var det tåker i dalen og den  lå til et godt stykke oppover bakken.

Men den kom og gikk.

Det er en lang bakke opp fra Blåfjellenden til Stutaheiå. Det hjelper ikke å presse på, men heller ta det med ro og holde et jevnt tempo. Jeg møtte ikke en kjeft før på andre siden.

I bakken ned mot Mangædne gikk jeg forbi en gjeng med tre voksne og 4 unger. Jeg møtte kjente rett før Blautvaten og Åge sammen med tre barnebarn på flaten.

Det ble tid til å bade i kulpen nederst i Lysebrekkå. En litt kald trekk, men vannet var svært behagelig.

Det ble ingen stopp på Byrkjedalstunet - beltet røyk rett oppe i baken, og jeg tok ikke risken på at buksa skulle falle ned.

Blåfjellenden 1. august til 2. august 2012

Sister uke av ferien. Vi kom hjem fra Stranddalen, og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Det var lagt opp til et lite program for helgen, så vi måtte være hjemme fredag.

Bestyrerinnen mente en tur til Blåfjellenden var riktig. Jeg protesterte ikke veldig.

Ikke helt det store været. Det var våt og tørr asfalt oppover, men i Hunnedalen var det tørt.
Det var ikke mange biler på parkeringsplassen.
Snøen er nå nesten vekke, og i det lille skaret hvor snøen normalt går sist fra stien var det bare noen små snøflekker.

Vi tok en liten pause i skaret. Det var litt i le for vinden som kom fra sør.

Det var spor oppover. Folk som kom i mot sa at det var fire gutter på vei innover. Det viste seg at de skulle ligge i telt og fiske. Slik jeg forsto det, oppe ved Langavatn ved stien mot Sandvatn. Jeg mener å ha sett vak der oppe, så de får muligens fisk.

Da vi kom ned til hytta var det 3 jenter på den gamle hytta og 4 på annekset. De var kommet fra Sandvatn og Langavatn.
Det ble en hyggelig kveld. Egg og bacon til frokost - som vanlig. Vi tok en vask av hytta, men denne gangen var hytta i god stand da vi kom, så det var ikke vanskelig å få hytta fin.

De som gjorde rent og ryddet onsdag eller torsdags morgen gjorde en god jobb.

På vei innover traff vi på fru sau med lam - og lam. Det siste lammet så ikke ut til å være mer enn ukegammelt. Det er andre gangen vi treffer på sau som har fått lam i fjellet.

Det lille nøstet så ut til å være i god form, og overlever vel til sankingen om en måned.

Takk for mange gode turer....

På turen til Stranddalen løsnet sålen på den ene skoen. Jeg hadde tatt med både nye og gamle sko, men valgte de gamle da vi startet.

Jeg hørte att noe ike var som det burde. Det sa skviik skviik. På hytta oppdaget jeg at sålen var løsnet, og da ble spørsmålet om skoen ville holde ned....

Det gjorde den.

Takk for mange gode turer...

Stranddalen Mandag 30. juli til tirsdag 31. juli.

Så var det tid for den årlige turen til Stranddalen. Bestyrerinnen og jeg hat de siste årene hatt en tur innover, og skulle vi få til dett måtte det bli mandag til tirsdag. Værmeldingen var ikke den aller beste, men det var bra temperatur, og litt regn gjør ikke noe.

Denne gangen traff vi ferje på Lauvik, slik at vi ikke måtte vente noe særlig på ferjekaien på Hjelmeland. Vi kom rundt 12 og ferja gikk 12:30. Det var en god del biler og det gikk ikke fort innover fjorden på andre siden,

Sandsavannet var nedtappet, med store strender. Magnar og Gro var ikke på hytta. Vi forsøkte å ringe mens vi kjørte, men ingen svarte.

På Øvre Moen var det en god del biler, og det var en familie som startet samtidig med oss. Vi traff en hel del folk på vei ned. Bakken oppover ser tung ut, men vi tok det med ro og holdt et jevnt tempo. En liten pause et stykke opp var bare greit. Det var sol og varmt i bakken.

Men det var noen mørke skyer, og i det vi kom over kanten ned mot bekken så smalt det en gang. Fra der og videre innover var det litt regn.
Vi møtte Per Hanasand - forammen i Stavanger Turistforening - ved bekken og det ble en liten drøs.

Vi ble godt mottatt på hytta, og fikk et firemannsrom for oss selv. Det var en del godt voksne folk fra Fister på hytta. Etterhvert fant vi ut at vi hadde truffet hver andre på Blåfjellenden.

Det ble som vanlig en tur bort å sjekke bergjunkeren etter middag. Det var flere blomster enn jeg hadde sett tidligere, og jeg mener det også var bergfrue. Men sommeren var ikke så langt kommet som den pleier å være ved vårt besøk, så det var ikke veldig mange forskjellige blomster.

Det ble en litt urolig natt, men frokosten på var som den pleier å være på Stranddalen. Vi tok det med ro, og startet nedover litt ute på formiddagen. Det så ut som om det kunne komme regn, men det ble bra vær med bare noen dråper.

Vi møtte noen ppå vei opp, og det var 13 biler på parkeringsplassen. Nesten nede kom det to par oppover bakken. De var folk som måtte være godt over 70. De tok pauser oppover, men da vi kjørte var de ved stolpen.
Vi kjørte nordover mot Sand og videre til Haaukås, hvor vi hadde en liten pause på hytta.

Blåfjellenden søndag 29. juli

Etter en uke i Kroatia uten noen skikkelig tur, kriblet det litt i beina. Selvsagt håpet jeg at det ville være mulig å komme seg inn til  Blåfjellenden. En uke uten besøk på hytta er ikke vanlig, og som bestyrerinnen pleier å si, "jeg må jo tømme postkassen".

Broderen ringte på vanlig tid søndag, og vi avtalte turen. Han var ikke sikker på om bakfoten ville holde til en tur fram og tilbake samme dag, men det var et forsøk verdt.

Vi startet hjemme på vanlig tid. Jeg måtte fylle bensin før turen, og mens jeg sto på bensinstrasjonen fosset regnet ned. Skikkelig sprutregn.

Vi snakket selvsagt om dette på turen opp, og vi var begge enige om at det, forhåpentlig, ikke var like mye regn i Hunnedalen. Det var adskillig bedre vær.
Vi møtte ikke folk på tilbakevei før godt over halveis inn. Det hadde ikke vært svært mange på hytta.
Folk drar på tur bare når YR melder fint vær. Det er ikke ofte, og været er vanligvis bedre enn det som meldes. Det regner ikke alltid hele tiden.
Det kom to stykk mot oss i det vi nådde hytta, slik at vi hadde hytta for  oss selv. Og, siden værgudene for en gangs skyld var på vår side, regnet det katter mens vi var på hytta.

Det gikk litt tungt opp bakken. Broderen gikk litt forran, og jeg måtte gå på, og kom litt for "høyt" opp.
Det ble en grei tur tilbake, men vi har for få langturer til at det blir enkelt. Litt tunge skal jo slike turer være.

På flyene over Leitebakken lettet en rype rettt forran oss. Jeg så noe i øyekroken, og lette nede i grasset. Der fikk jeg se en rypekylling. Rypemor holdt et skikkelig skuespill for å få oppmerksomheten bort fra kyllingene.  Jeg så klekte rypeegg for tre uker siden litt lenger mot Blåfjellenden. Kan dette være kull to for rypemor?

Vi kom ned til parkeringsplassen denne gangen også. Vi var som vanlig enige om at det hadde vært en fin tur.

Med sol, det siste stykket.

Nilsebu 15. til 20. juli 2012

Det ble egentlig bestemt i fjor at vi skulle gjenta oppholdet som "tilsyn" på Nilsebu. Min eldste bror var interresert i være med, og i følge planene ville jeg ha minst en uke ferie der bestyrerinnen måtte jobbe. Det har noen fordeler å bli gammel.

Jeg hadde ikke mulighet til å være på plass på lørdagen. Sverre måtte ta jobben som tilsyn. Det ordnet han greit, selv om det ble kluss med nøkkelen til bommen. (Jeg hadde vært i Lysebotn og forsøkt å få på plass nettopp dette, men det er ikke lett å få informert alle...)

Jeg kom inn på søndag, og vi fikk en fin tur innover vannet, selv om det ble en del pikk og pakk.
Det var alt en god del folk på hytta. Det var bestilt rom til hele 13 stykk, en hel del unger. Den minste bare 3-4 måneder gammel.

Nå er muligheten til å bestille rom og båtskyss nettopp laget for de som ikke har mulighet for å komme seg innover på beina. Det er da kjekt å få bestillinger fra slike.

Det ble litt kluss med romfordelingen, men alt ordnet seg etterhvert.

Det regnet. Både mandag tirsdag. Tiden gikk likevel fort.
Tirdag hadde vi planlagt  komler. Med erfaring fra i fjor, startet vi tidlig på middagen, som vi mente skulle serveres rundt 5.  (Vi hadde ikke glemt å legge pinnekjøttet i vann på mandagen.)

Alle på hytta var invetert til middag, og vi var litt pent på om det kom flere.
Sverre var sjefskokk og sto for lagingen av komlene. Vi fikk hjelp at andre til å lage stuingen, med fløte og Kvitseidsmør.

Litt problemer medå holde gryta på kok etter å hatt oppi en god del komler fikk vi riktignok, men ikke verre en at maten kom på bordet - noe forsinket.

Det ble et godt måltid, med god mat og drøs og som jeg tror alle satte pris på.

Ut på kvelden ble det stekt ørret, og det måltidet ble avsluttet en god stun etter at jeg hadde gått til sengs.
Noen av gjestene hadde med både agurk, eddik og rømme. I tillegg var det tatt med nok poteter til en mindre landsby. Det ble fisket med garn, og vi fikk så pass med fisk at alle (og da tar jeg også med meg selv) spiste fersk fjellørret med nypoteter, rømme og agurksalat. Det var, i følger Sverre, mat som virkelig smakte.

Onsdagen hadde meterologene meldt om godt vær, og for en gangs skyld fikk de rett. Vi hadde snakket om en tur til Stakken, og tok båten over vannet etter frokost.

Det er ikke så langt inn til hytta, men en fin tur. Litt opp og ned. Litt på gammel sti og mesteparten på den vanlige stien fra dammen til hytta.
På hytta var det satt inn en eske med utstyr - protokoller, fullmakter, håndklær, lys og diverse som vi fikk på plass.
Jeg hadde ikke nøkkel til safen, og fikk derfor ikke tømt. Vi sjekket brannalarmen - som ikke virket.
Det så ikke ut som om det var levert mat med utstyret, for det var bare noen få bokser med middagsproviant igjen.

Det ble en liten pause, hvor vi spiste, før vi tok fatt på tilbaketuren. Det var nesten blikk stille på vannet på veien tilbake, og vi kunne følge kjølevannet til det nådde begge sider av vannet.

Torsdag var det tilbake til normalen med litt regn og vind. Det så ut som om det kunne bli vind til vi skulle tilbake, men fredagen var det forholdsvis stille.

Om kvelden, da vi satt ved bordet, kom Egil innover. Han skulle fikse safen, og han hadde også tenkt seg over til Stakken for å få på plass safen der.  Han var ikke klar over at brannalarmen ikke fungerte.
Han ville selvsagt se på dette samtidig.

Det er alltid litt spesielt å rydde, vaske og pakke etter en uke på samme hytte. Vi fikk god hjelp av de andre gjestene, så hytta ble i skipshape stand-

Vi kjørte over dammen og losset båten, før vi satte over vannet mot Stakken for å sette av Egil.

En svært hyggelig kort uke var omme, og det var tid for hjemtur.

Blåfjellenden fredag 13. og lørdag 14. juli 2012

Det måtte bli en kjapp tur inn og ut denne uke. Bestyrerinnen hadde gitt klar beskjed om at jeg hadde å være hjemme i god tid før vår niese steg opp over kirkegulvet. At vi var fadrer til niesen skulle vistnok også ha noe å si.

Jeg pakket en lett sekk. Været var egentlig bra, uten at sola var helt framme. Det var tørt, og lite vann i bekkene. Uten vind og med god temperatur blir det ofte en grei tur.

Det ble også anledning til å sjekke det nye skiltat som kom på plass forrige uke. Det var plassert på riktig sted, og vil forhåpentlig hindre at folk går seg vill akkurat her.

For første gang i år tråkket jeg ikke på snø på vei innover. Det lå fortsatt en del fenner, og det vil ta tid før all snøen er helt vekke.

Jeg gikk forbi en familie i bakken oppover, og ville derfor ikke bli alene på hytta. Det kunne være at det kom så pass med folk at jeg måtte ligge på tilsynsrommet, men jeg tok det vanlige rommet på gamle hytta. Trives best sånn...

Det kom så pass med folk at alle rommene ble tatt i bruk, og det lå et par fra Israel på annekset.

Jeg sto opp tidlig. Måtte jo være hjemme før de store begivenhetene. Det ble egg og bacon som vanlig, men litt mindre grundig renhold enn normalt, noe hadde jeg gjort dagen før.
Jeg kom avgårde rundt 9 og var hjemme rett over 12.