Turplaner for 2014

Planlegging eller ønskedrømming.

Jeg er ikke helt sikker på om det er lurt å sette ned på papir (eller i en datafil, for den saks skyld) hvilke turplaner jeg ser for meg for sesongen 2014. Det blir lett en nedtur til høsten, når oppsummeringen foretas.  Og det er ingen begrensinger på avstander og gåtimer på kartet.

Hva som kan gjennomføres er først og fremst avhengig at helsa holder, og at det ikke detter på noen skader. Småskader hindrer ikke turer, men det kan lett oppstå mer alvorlige ting.

Nåja, jeg pleier å si at lå lenge det bare er vondt, et det til å leve med – vel å merke på tur…

En sikker post på programmet er påsketuren til Blåfjellenden.  Bestyrerinnen er fortsatt oppsatt på å feire påsken på hytta. Det er litt imponerende at bestyrerinnen fortsatt satses på skigåing, lenge etter at jamngamle har lagt alt friluftsutstyr på hylla. Eller brent skiene, for det var da vitterlig treski  de hadde da de ga opp?  Det blir ikke så mye turer i påsken. Mer vask og puss, pluss skifting av sengetøy. 

Og jeg har alt bestilt en tur til Scotland i begynnelsen av mai. For å gå Lochnagar. En Munro.  Sammen med broderen – uten bestyrerinne og kone….  Stort bedre enn det kan det vanskelig gjøres.

Jeg satser også friskt på en telt-tur i mai. Muligens i forbindelse med 17. mai. (Bestyrerinnen skal da på ferie i Spania, og da får jeg hele helga til disposisjon. Det må bli Fidjadalen eller muligens Madlandsheia?

Så snart snøen er vekk i heia, blir det fredag/lørdagsturer til Blåfjellenden. Det blir skikkelig kjekt. Tenk igjen å få anledning til å servere kaffe til andre gjester, drøse om fjell og hei, uten stress. Treffe  gamle kjente og bli kjent med nye mennesker.

Så må det bli en kjapp helgetur i juni. Båt til Lysebotn og videre til Langavatn på fredagen. Så til Blåfjellenden på lørdagen med en heietur til Flørli på søndagen for båten tilbake til bilen. 

Litt ute i juli blir det reprise på fjorårets opphold på Nilsebu. Det blir familiesammenkomst med komlemiddag tirsdag, fisking og lange kvelder. En turer til Stakken skal det også bli råd med, samt en tur over Kannekleiv, Storhidlerdalen og ned Snetonå.  Bare værgudene nå får med seg dette, og legger inn en bestilling på brukbart turvær.

For oss pensjonister, vil det vel også bli mulig med en tur over Hardangervidda. Fra riksvei 7 til Haukeliseter? Det er ofte problemer med å få tilpasset turene når det er flere med, men vi må da kunne få til noe.

Eller vil det fortsatt være søndagsturer til Blåfjellenden, Sandvatn og Tomannsbu. De turene kan da ikke ha blitt for lange som dagsturer for gamle folk, over vinteren.

Og det må kunne gå med en tur fra Grydalslegå til Grautheller en eller annen gang. 

Hva da med den årlige turen til Stranddalen for å sjekke blomstene? Den må da kunne  gjennomføres. Kan vi muligens få lokket med barnebarn denne gangen.

Oppe i alt dette håper jeg det er tid til en tur i høgheia innerst i Suldal.  Det hadde vært morsomt å kunne ta en tur fra Krossvatn til Nilsebu.

Og hva da med en telttur sammen med barnebarn .  Eller en tur til Langavatn med jentungen.

Det ble en tett kalender totalt. Og jeg er nesten sikker på at det dessverre ikke er mulig å gjennomføre alle planene. Men nå er det satt på papiret, og da mangler det bare å gjennomføre så mange turer som mulig.  Det skal bli morsomt å ta en oppsummering til høsten, uansett.

Stranddalen Mandag 30. juli til tirsdag 31. juli.

Så var det tid for den årlige turen til Stranddalen. Bestyrerinnen og jeg hat de siste årene hatt en tur innover, og skulle vi få til dett måtte det bli mandag til tirsdag. Værmeldingen var ikke den aller beste, men det var bra temperatur, og litt regn gjør ikke noe.

Denne gangen traff vi ferje på Lauvik, slik at vi ikke måtte vente noe særlig på ferjekaien på Hjelmeland. Vi kom rundt 12 og ferja gikk 12:30. Det var en god del biler og det gikk ikke fort innover fjorden på andre siden,

Sandsavannet var nedtappet, med store strender. Magnar og Gro var ikke på hytta. Vi forsøkte å ringe mens vi kjørte, men ingen svarte.

På Øvre Moen var det en god del biler, og det var en familie som startet samtidig med oss. Vi traff en hel del folk på vei ned. Bakken oppover ser tung ut, men vi tok det med ro og holdt et jevnt tempo. En liten pause et stykke opp var bare greit. Det var sol og varmt i bakken.

Men det var noen mørke skyer, og i det vi kom over kanten ned mot bekken så smalt det en gang. Fra der og videre innover var det litt regn.
Vi møtte Per Hanasand - forammen i Stavanger Turistforening - ved bekken og det ble en liten drøs.

Vi ble godt mottatt på hytta, og fikk et firemannsrom for oss selv. Det var en del godt voksne folk fra Fister på hytta. Etterhvert fant vi ut at vi hadde truffet hver andre på Blåfjellenden.

Det ble som vanlig en tur bort å sjekke bergjunkeren etter middag. Det var flere blomster enn jeg hadde sett tidligere, og jeg mener det også var bergfrue. Men sommeren var ikke så langt kommet som den pleier å være ved vårt besøk, så det var ikke veldig mange forskjellige blomster.

Det ble en litt urolig natt, men frokosten på var som den pleier å være på Stranddalen. Vi tok det med ro, og startet nedover litt ute på formiddagen. Det så ut som om det kunne komme regn, men det ble bra vær med bare noen dråper.

Vi møtte noen ppå vei opp, og det var 13 biler på parkeringsplassen. Nesten nede kom det to par oppover bakken. De var folk som måtte være godt over 70. De tok pauser oppover, men da vi kjørte var de ved stolpen.
Vi kjørte nordover mot Sand og videre til Haaukås, hvor vi hadde en liten pause på hytta.