Rundt Gruda lørdag 26. januar

Tur rundt Gruda på lørdag var langt fra det jeg hadde håpet på tidligere i uka.

Alt så bra ut, jeg var endelig kvitt forkjølesen, og fikk trent bra på tirsdagen.

Onsdag var det feber. og torsdag var det rett ut på benken nesten hele dagen.

Influensa.

Jeg følte meg forholdsvis bra på fredagen, og hadde ikke feber på lørdagsmorgen. Jeg burde selvsagt ha holdt meg hjemme. men det er ikke mange helgene jeg ikke har hatt en skikkelig tur. Så jeg mente det ville gå med en kjapp og kort tur. Litt over en time, er ikke noen særlig utfordring.
Det ble mer enn en utfordring. Det siste stykket hjem var langt. Og feberen kom selvsagt tilbake.

Men turen var fin.

Været var ikke det beste, med både vind og sludd. Det var også noen gode issvuller enkelte plasser.

Jeg hadde bestemt meg for å ta det med ro, og brukte nok mer tid enn vanlig. Det er ikke mye snø innover hei, og det må en del nysnø til før det blir tur for meg innover.

Det var ikke vanskelig å holde meg hjemme på søndagen. Selv om feberen igjen er vekk, så følte jeg meg omtrent som en 80 åring.
Nå er det jo ikke lange stunden til jeg er i den alderen, men slike forskuddsopplevelser kan jeg klare meg uten.
Nå ser jeg fram til nye turopplevelser neste uke.

Fra Hå til Varhaug

Fra Hå til Varhaug



Det var fortsatt skikkelig bra vær på søndagsmorgenen.  Jeg hadde snakket med broderen på lørdagen. Han var forkjølet, og usikker på om han var klar for tur.  Med -6 grader på morgenen, og selv om det ble meldt om at det sville bli mildere, så mente broderen at han ikke burde ta en tur.

Jeg vurderte mulighetene, og fant ut at jeg hadde mest lyst til å følge planen, som var å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård og retur.

Jeg satt hjemme og kikket på termometeret. Det beveget seg oppover mot -6 grader for så å falle igjen.

Det ville ikke bli særlig mildere før lenger ut på dagen, det var bare å komme i gang.

Det trakk faktisk over og det var en del skyer første delen av turen. Med litt trekk i mot, var jeg glad for vinterluemed øreklaffer

Ikke mange bilene på Hå i forhold til forrige lørdag. Jeg så ikke folk heller før helt ut mot Obrestad  havn. Under fyret var det svære issvuller, men ”greit” å gå ute i rullesteinene.  Bakken – og myrene var steinharde og bunnfrosne. Det var lett å gå, men det tar på anklene med et så hardt og ujevnt underlag. Med en liten tur på fredag og en litt lengre tur på lørdag, så var jeg litt skeptisk til om jeg kunne holde hele turen søndag.  Det gikk greit, men jeg fikk litt vondt i leggen etter hvert.

Tungt er det uansett.  Slik vandring på god sti eller vei minner mye om utmarsjer i forsvaret, og jeg undret litt på hvordan det ville gå om jeg igjen prøvde meg på marsjmerket. Det ville jo blitt 2 mil på 3 timer i så fall. Og det tror jeg at jeg ville klare, med et nødsskrik.

I solveggen på kappellet var det heller mildt. Det var helt sikket over null enkelte plasser der sola tok. Men det var fortsatt kaldt inne i skogen, og jeg kjente det godt når sola ikke var fremme. En skikkelig vintertur i strandkanten, selv uten snø. Sjøen var helst rolig. Nesten ikke bølger, og det var heller ikke mye lyd fra bølgene i forhold til hvordan det kan lyde.

En god del folk ved Bodle, men ikke mange fra fyret mot Hå.

Lifjell Sandnes lørdag 19. januar 2013

Det ble et par turer rundt Li tidligere i måneden, med snø og is har det vært strandturer  i det siste.

Jeg så derfor fram til en fjelltur. Det er jo egentlig ikke mye fjell å snakke om, men turen gir en liten smak av ”den rette sorten”.

Lørdagsmorgen var kald, med -6-7 kalde grader. Jeg mente det kunne være mulig å komme rundt. På vei mot Dale er det et par partier langs veien hvor det kommer is i kulden. Her var det mye is, og jeg ble i tvil om jeg kunne komme over de mest isete partiene langs sjøen.  Det ville uansett være mulig å gå ut til henget, snu og så ta en tur opp bakken til toppen.

Ute ved henget var det en god del is. Det hadde nok vært mulig å gå rundt. Det hadde tatt tid, og alene tar jeg helst ikke sjanser.  Det ble til at jeg snudde. Det var folk som gikk rundt, eller i hvert fall opp Revesdal denne dagen, så det måtte være mulig å komme over de bratte partiene oppe i fjellsiden. Jeg gikk nede i skogen, hvor det ikke var noe særlig med is. Bekken var omtrent frosset.

Tilbake på Dale, hadde jeg brukt noe over en time på turen. Jeg startet friskt opp bakken mor Dalevann. Jeg møtte en mann på vei ned, men fikk ikke spurt hvor langt han hadde vært.

Inne i skogen i bakken oppover var det omtrent ikke is, men i ”hjørnet” mellom demningen og bakken opp fra Dalevann var det is – over hele ”fjøla”.

Jeg har gått her før, og det er bare å holde inne i skogen, selv om den er tett skog noen plasser, så treffes stien et stykke oppe i bakken.

Jeg kom ut på stien et stykke nedfor det bratteste partiet, og her og opp var det stort sett isfritt.

Ned den ”fordømte” bakken ble det å gå ute i terrenget. Her var stien bare issvuller. Det er helt uten problemer å gå denne bakken uten om stien.  Det var et par foran, som jeg tok igjen, og det kom også noen i mot. Alle så ut til å komme opp Revesdal.

På toppen var det ikke et menneske. Men fint vær. Nesten ikke trekk og ikke en sky. Kaldt, men klart.

Det var en  del folk på tur denne dagen. Til å være lørdag i januar, så var det mange. Både voksne og barn, og alle så ikke ut til å være forberedt på at det skulle være glatt enkelte plasser.

Det var også en god del biler på parkeringsplassen.

Vel nede hadde jeg brukt noe over tre timer. Med andre ord lengre enn det jeg normalt bruker rundt. Og det jeg hadde også gått like mye i bakker som vanlig. 

Fra Dale til topps brukte jeg noe over en time, men det burde være mulig å ta denne turen på en time under optimale forhold. Men – selvsagt – de som løper, bruker en time helt rundt.

Hå - Varhaug – søndag 13.januar 2013

Hå - Varhaug

Det hadde sikkert vært mulig å gå både rundt Lifjell  og tatt en tur til Bynuten på søndagen. Det var fortsatt frost og en god del rim, men ikke mer is enn at det ikke burde hindre turen. Likevel valgte jeg å gå langs sjøkanten fra Hå til Varhaug og retur.

Jeg snakket med broderen. Han var på hytta, og vill ikke kunne være med på tur denne søndagen.

Klokka ble rundt 10:30 før jeg kom meg av gårde.  Det var fortsatt tidlig morgen på vei mot Hå. På parkeringsplassen var det en del biler. I det jeg kom, var det noen folk som satte seg i en bil for – antakelig – å kjøre til Varhaug for å starte turen tilbake. Jeg møtte i hvert fall en gjeng rett ved Grødaland som kunne likne på disse.

Uansett så var det mange folk ute og gikk. Jeg så stort sett folk hele tiden. Noen møtte jeg på vei mot Varhaug og på returen, mens andre så jeg bare en gang.

Været var strålende, med sol og en liten trekk fra sør. Det  var fortsatt kaldt og selv da jeg kom tilbake til bilen var det kuldegrader.  Men sola står lavt og skinte rett i øynene på veg mot Varhaug.

På vei tilbake var det mye enklere å se ansiktene til folk.  Jeg tror ikke det var andre som gikk begge veier denne dagen.

Det er opp mot to mil, og når bakken er knall hard, så tar det på beina å gå i opp mot tre timer.

Selv om det ikke er mye bakke å snakke om, ble det til at jeg presset på litt i skråningene. Det blir lett det når det er folk rundt.

Strandtur lørdag 12. januar 2013

Strandtur lørdag 12. januar 2013

Fredag var det sosialt samvær med turistforeningen.  Vi – bestyrerinnen og jeg var på Prekestolen, og det var selvsagt meningen å ta en tur på lørdagen.  Men det var både kaldt og glatt. Det ble tatt en kjapp sjefsbeslutning om å ta en kortere tur hjemme.

Samværet på Prekestolen var hyggelig. Det var dugnadsfolk, tilsyn og fadrer som møttes. Som fadder for Blåfjellenden er det alltid morsomt  å møte andre som står mye oppe i de samme problemene.

Og så er det jo kjekke folk. Det ble en del drøs rundt vedlikehold og reparasjoner, men også om ruter og hytter.

Lørdagsettermiddag etter å ha kjørt hjem, tok jeg en tur langs stranden. Fra Reve havn til Orre-elva.

Det var en del rim på bakken, og det lå litt is ytterst mot vannkanten, men mellom isen og rimen eller isen og vannet, var det et hardt felt hvor det var bra å gå.

Det var en god del folk på stranden, og det hadde vært flere. I det fine været med noen minusgrader og nesten ikke vind, skulle det bare mangle at ikke folk tok seg en tur.

Det var selvsagt mest folk rundt friluftshuset, men ytterst mot Revestranden var det også en familie som hadde fyrt opp bålet.

Jeg gikk fort stor sett hele turen, men sikker langsommere enn det vi gikk da Bernt ledet ann.  Det var litt for kaldt til å ta av jakken selv med trekken i ryggen, og litt for varmt til å ha jakken på.  Jeg valgte å beholde jakken på, men ble kliss bløt.

Det var første tur med det nye kameraet, og det skal bli kjekt å se bildene. Det blir likevel til at jeg beholder det gamle kameraet. Det nye tåler ikke mye vann, selv om det tålte kulden bra.

Turen ble likevel ikke mer en to timer. Den siste halve timen ble lang. Jeg fikk et lite gnagsår på høyre hæl og kjente det .

Rundt Lifjell søndag 6. januar 2013

Søndagsturen rundt Lifjell.

Lørdag ble det ikke tur. Det skyltes forkjølelse og feber. Jeg trodde ikke kroppen ville ha godt av noen timer med sekk ute i terrenget og tok derfor bare en kjapp tur rundt Gruda. Jeg fikk høy puls i nedoverbakke. Antakelig rett å bare ta en kort tur…

Søndag var det meldt om tåke, lite nedbør og bedre vær utover dagen. Vi kom av gårde på vanlig tid, rundt 10:30. Det var en del biler på Dale, og spor i søla utover langs sjøen. Selv om det ikke kan ha vært mer enn en eller to som har gått før oss, hele runden.

Vi verken så eller møtte noen andre før helt opp med huset øverst. Der var det til gjengjeld noen familier på tur.

Tåke og dårlig sikt hele runden, men inne i skogen merkes selvsagt ikke dette noe særlig.  Det er altid vanskelig å vurdere hvor tett tåka er, men den var etter min mening ikke noe spesielt tykk. Vi kunne se en 40-50 meter fremover. Men det er ikke mye å ta bilder av, slik at det ble få foto.

Noen stopp ble det likevel. Vi måtte på med jakken oppe i bakken. Da hadde vi gått i skjortearmene en god stund.

Jeg gikk først, og ble dyktig våt av vann fra busker og kratt. Det dryppet også bra fra trær om vi var borti stammen.  Det gikk i et jevnt, men forholdsvis rolig tempo. Det var ikke meningen at vi skulle ta oss ut.
Jeg hadde ”rolig” puls nesten hele veien, selv om den nok var over 80-85% av maks noen plasser.

Det kom noen karer oppover bakken fra Dalevann. En hadde med følge, og skulle springe opp, ned og så opp igjen.

På veien gjennom skogen nedenfor Dalevann, møtte vi to jenter. En av disse var åpenbart i litt dårligere form enn den andre, og var svært interessert i om det var ”flere bratte bakker”.

Vi måtte jo som sant er, si at det blir forholdsvis bratt det siste stykket opp mot Dalevann.

En fin tur, selv om det var en del sorpe, og mine nye (gamle) Alfa er glatte som pokker.

Lifjell tirsdag 1. januar 2013

Nyttårstur 2013

Det var skikkelig lenge siden (25. november) at jeg hadde gått rundt Lifjellet.  Jeg gikk å smågledet meg utover nyttårskvelden, og så fram til turen. Morgenen 1. nyttårsdag var det ikke så bra vær som meldt, men det kunne ikke hindre turen. Jeg pakket sekken og gjorde klar til å ta ut. Litt senere enn vanlig, faktisk over 11:00, noe som skyldes at vi var sene hjem nyttårsaften.

Det ble litt antiklimaks, da det på veien innover var snø/haggel, og temperaturen var ned mot 2 grader.

På Dale var det 4 grader og inne i skogen var det helt bart.  Det regnet litt i det jeg startet, men jeg kunne ta av jakken etter en stund.

I henget møtte jeg en mann som kom i mot. Han hadde startet fra egen båt som lå ved Bymarka, og skulle rett opp langs den bratte stien og tilbake til båten. Han mente vi ville treffes igjen, og fikk rett. Omtrent midt i bakken fra sjøen og opp møttes vi. Begge gangene hadde vi en hyggelig prat.

Han fortalte at det gikk en kar foran, men jeg så aldri denne personen. Han gikk også hurtigere enn meg, og selv om jeg tok gjennom skogen og rett opp, så var han borte vekk på toppen. I bakken ble jeg også forbisprunget av en trønder. Han hilste og ønsket godt nytt år. Vi hadde truffet hverandre tidligere, og han husket meg.

Det var en dame på toppen. Hun hadde gått opp veien. Vi sto i ly av huset og pratet. Det kom en sint hagelbyge akkurat på toppen. Jeg fant en ødelagt mobiltelefon under huset, som jeg bare lot ligge.
Det var også i år rester av fyrverkeriet på toppen, men ikke så mye som tidligere.

Jeg måtte over toppen og opp den ”fordømte bakken” før jeg igjen traff folk. Det var en del spor, så det hadde nok vært en folk opp og ned.

Men det tar tid rundt. Denne gangen gikk det ikke tre timer men opp mot to timer og tre kvarter.

Hå til Varhaug og tilbake – både lørdag 29. og søndag 30. desember

Lørdagsturen

Det var vær på lørdagen. Det blåste. Det regnet, men det var ikke frost. Bakken var fortsatt hard, og det var enkelt å gå over myrene.

Jeg startet litt senere enn vanlig. Og etter en del turer på sandstrender kunne det passe godt med en tur i ”gamle”spor.  Det blåste ikke spesielt mye –jeg antar en 11-12m i sekundet eller opp mot stiv bris. Det ble en vane å gå i motevinden utover, og jeg glemte vinden. Til gjengjeld kjente jeg det i oppoverbakkene – de små det er på denne turen. Pulsen for til topps skikkelig fort, og det betyr at jeg nok tok i mer enn vanlig for å holde tempoet sånn noenlunde rimelig oppe.

Det tok tid å komme til Bodle. Jeg lurte på å snu, men når jeg er kommet så nær, blir det hels  til at jeg går helt bort til kirkegården. Det siste stykket litt på viljen, og jeg lurte på hvordan det ville gå hjemover.

Det kommer seg fort med litt saft innabords og i medvind. Hjemover gikk det greit. Og med opphold og litt mindre vann, ble det en grei tur.

Men det var absolutt en tur i ensomhet. Jeg så verken folk eller spor, før jeg kom til Obrestad på vei tilbake.

Søndag

Det ble diskutert om vi skulle forsøke oss på Lifjellet, men det var fortsatt så mye snø og is oppe i høyden at vi valgte å ta en tur langs sjøkanten. Vi startet på vanlig tid. I juledagene er det alltid litt vanskelig. Sosiale forpliktelser gjør at vi bør være hjemme tidlig.

Det var betydelig mindre vind søndag. Men været slo seg vrangt i det vi steg ut av bilen. Det regnet, og det gikk over til hagel. Det smalt helst i hetta, og det svei når hagelet traff bar hud. Men det tok ikke lang tid før været ble bedre. Noe som også var lovet i værmeldingen. Det var ikke frost i bakken over alt, så vi måtte gå rundt en del plasser.  Isen i bukta under fyret var blitt betydelig mindre og det var lettere å komme frem.

Det var en del biler ved havnen. Det virket som om det var fuglefolk. Kan det være ørna som drar folk?

I alle tilfeller fikk vi igjen se ørna, men den var ved Kommeleden. Vi kom opp bakken og da lettet ørna bare en 8-10 meter foran oss. Med kamera i lommen, ble det ikke noe sikkelig bilde.

Vi traff noen folk ved Bodle, men eller så vi få på veien mot Varhaug. Rundt kirkegården var det en del, og vi traff en del på vei tilbake, men ingen som gikk samme turen.

Været ble så bra at vi tok av jakken, og et lite stykke ved Reimebukta, hadde vi faktisk sol.

Broderen hadde ikke gått denne turen på en stund, og hadde litt problemer med føtten.

Jeg gikk i nesten nye sko, og kjente det litt på hælene.

Chrispi skoene, som ikke er mye brukt, hold ikke tett. Det burde de gjøre…