Det ble et par turer rundt Li tidligere i måneden, med snø og is har det vært strandturer i det siste.
Jeg så derfor fram til en fjelltur. Det er jo egentlig ikke mye fjell å snakke om, men turen gir en liten smak av ”den rette sorten”.
Lørdagsmorgen var kald, med -6-7 kalde grader. Jeg mente det kunne være mulig å komme rundt. På vei mot Dale er det et par partier langs veien hvor det kommer is i kulden. Her var det mye is, og jeg ble i tvil om jeg kunne komme over de mest isete partiene langs sjøen. Det ville uansett være mulig å gå ut til henget, snu og så ta en tur opp bakken til toppen.
Ute ved henget var det en god del is. Det hadde nok vært mulig å gå rundt. Det hadde tatt tid, og alene tar jeg helst ikke sjanser. Det ble til at jeg snudde. Det var folk som gikk rundt, eller i hvert fall opp Revesdal denne dagen, så det måtte være mulig å komme over de bratte partiene oppe i fjellsiden. Jeg gikk nede i skogen, hvor det ikke var noe særlig med is. Bekken var omtrent frosset.
Tilbake på Dale, hadde jeg brukt noe over en time på turen. Jeg startet friskt opp bakken mor Dalevann. Jeg møtte en mann på vei ned, men fikk ikke spurt hvor langt han hadde vært.
Inne i skogen i bakken oppover var det omtrent ikke is, men i ”hjørnet” mellom demningen og bakken opp fra Dalevann var det is – over hele ”fjøla”.
Jeg har gått her før, og det er bare å holde inne i skogen, selv om den er tett skog noen plasser, så treffes stien et stykke oppe i bakken.
Jeg kom ut på stien et stykke nedfor det bratteste partiet, og her og opp var det stort sett isfritt.
Ned den ”fordømte” bakken ble det å gå ute i terrenget. Her var stien bare issvuller. Det er helt uten problemer å gå denne bakken uten om stien. Det var et par foran, som jeg tok igjen, og det kom også noen i mot. Alle så ut til å komme opp Revesdal.
På toppen var det ikke et menneske. Men fint vær. Nesten ikke trekk og ikke en sky. Kaldt, men klart.
Det var en del folk på tur denne dagen. Til å være lørdag i januar, så var det mange. Både voksne og barn, og alle så ikke ut til å være forberedt på at det skulle være glatt enkelte plasser.
Det var også en god del biler på parkeringsplassen.
Vel nede hadde jeg brukt noe over tre timer. Med andre ord lengre enn det jeg normalt bruker rundt. Og det jeg hadde også gått like mye i bakker som vanlig.
Fra Dale til topps brukte jeg noe over en time, men det burde være mulig å ta denne turen på en time under optimale forhold. Men – selvsagt – de som løper, bruker en time helt rundt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar