Hå til Varhaug og tilbake – både lørdag 29. og søndag 30. desember

Lørdagsturen

Det var vær på lørdagen. Det blåste. Det regnet, men det var ikke frost. Bakken var fortsatt hard, og det var enkelt å gå over myrene.

Jeg startet litt senere enn vanlig. Og etter en del turer på sandstrender kunne det passe godt med en tur i ”gamle”spor.  Det blåste ikke spesielt mye –jeg antar en 11-12m i sekundet eller opp mot stiv bris. Det ble en vane å gå i motevinden utover, og jeg glemte vinden. Til gjengjeld kjente jeg det i oppoverbakkene – de små det er på denne turen. Pulsen for til topps skikkelig fort, og det betyr at jeg nok tok i mer enn vanlig for å holde tempoet sånn noenlunde rimelig oppe.

Det tok tid å komme til Bodle. Jeg lurte på å snu, men når jeg er kommet så nær, blir det hels  til at jeg går helt bort til kirkegården. Det siste stykket litt på viljen, og jeg lurte på hvordan det ville gå hjemover.

Det kommer seg fort med litt saft innabords og i medvind. Hjemover gikk det greit. Og med opphold og litt mindre vann, ble det en grei tur.

Men det var absolutt en tur i ensomhet. Jeg så verken folk eller spor, før jeg kom til Obrestad på vei tilbake.

Søndag

Det ble diskutert om vi skulle forsøke oss på Lifjellet, men det var fortsatt så mye snø og is oppe i høyden at vi valgte å ta en tur langs sjøkanten. Vi startet på vanlig tid. I juledagene er det alltid litt vanskelig. Sosiale forpliktelser gjør at vi bør være hjemme tidlig.

Det var betydelig mindre vind søndag. Men været slo seg vrangt i det vi steg ut av bilen. Det regnet, og det gikk over til hagel. Det smalt helst i hetta, og det svei når hagelet traff bar hud. Men det tok ikke lang tid før været ble bedre. Noe som også var lovet i værmeldingen. Det var ikke frost i bakken over alt, så vi måtte gå rundt en del plasser.  Isen i bukta under fyret var blitt betydelig mindre og det var lettere å komme frem.

Det var en del biler ved havnen. Det virket som om det var fuglefolk. Kan det være ørna som drar folk?

I alle tilfeller fikk vi igjen se ørna, men den var ved Kommeleden. Vi kom opp bakken og da lettet ørna bare en 8-10 meter foran oss. Med kamera i lommen, ble det ikke noe sikkelig bilde.

Vi traff noen folk ved Bodle, men eller så vi få på veien mot Varhaug. Rundt kirkegården var det en del, og vi traff en del på vei tilbake, men ingen som gikk samme turen.

Været ble så bra at vi tok av jakken, og et lite stykke ved Reimebukta, hadde vi faktisk sol.

Broderen hadde ikke gått denne turen på en stund, og hadde litt problemer med føtten.

Jeg gikk i nesten nye sko, og kjente det litt på hælene.

Chrispi skoene, som ikke er mye brukt, hold ikke tett. Det burde de gjøre…