Fra Hå til Varhaug

Fra Hå til Varhaug



Det var fortsatt skikkelig bra vær på søndagsmorgenen.  Jeg hadde snakket med broderen på lørdagen. Han var forkjølet, og usikker på om han var klar for tur.  Med -6 grader på morgenen, og selv om det ble meldt om at det sville bli mildere, så mente broderen at han ikke burde ta en tur.

Jeg vurderte mulighetene, og fant ut at jeg hadde mest lyst til å følge planen, som var å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård og retur.

Jeg satt hjemme og kikket på termometeret. Det beveget seg oppover mot -6 grader for så å falle igjen.

Det ville ikke bli særlig mildere før lenger ut på dagen, det var bare å komme i gang.

Det trakk faktisk over og det var en del skyer første delen av turen. Med litt trekk i mot, var jeg glad for vinterluemed øreklaffer

Ikke mange bilene på Hå i forhold til forrige lørdag. Jeg så ikke folk heller før helt ut mot Obrestad  havn. Under fyret var det svære issvuller, men ”greit” å gå ute i rullesteinene.  Bakken – og myrene var steinharde og bunnfrosne. Det var lett å gå, men det tar på anklene med et så hardt og ujevnt underlag. Med en liten tur på fredag og en litt lengre tur på lørdag, så var jeg litt skeptisk til om jeg kunne holde hele turen søndag.  Det gikk greit, men jeg fikk litt vondt i leggen etter hvert.

Tungt er det uansett.  Slik vandring på god sti eller vei minner mye om utmarsjer i forsvaret, og jeg undret litt på hvordan det ville gå om jeg igjen prøvde meg på marsjmerket. Det ville jo blitt 2 mil på 3 timer i så fall. Og det tror jeg at jeg ville klare, med et nødsskrik.

I solveggen på kappellet var det heller mildt. Det var helt sikket over null enkelte plasser der sola tok. Men det var fortsatt kaldt inne i skogen, og jeg kjente det godt når sola ikke var fremme. En skikkelig vintertur i strandkanten, selv uten snø. Sjøen var helst rolig. Nesten ikke bølger, og det var heller ikke mye lyd fra bølgene i forhold til hvordan det kan lyde.

En god del folk ved Bodle, men ikke mange fra fyret mot Hå.