Vådlandsnuten søndag 1. juni

En ”tre bøtters” tur.

Denne gangen ble vi grundig lurt av værmeldingen. De lovet oppklaring fra 12 og ikke noe nedbør før dette.

Vi fikk ingen oppklaring og det regnet/yrte hele turen.  Det ble en heller fuktig affære. Og kald i tillegg.

Jeg snakket så vidt med broderen på morgenen.  Vi diskuterte forskjellige turer. Det hadde egentlig passet med en ”lett” tur, men siden vi ikke hadde vært på Vådlandsnuten på riktig lenge og været var meldt sånn passe, ble det til at vi ville forsøke.

Veien opp mot Madland er forbedret. Det er laget ny vei enkelte plasser der det tidligere var smalt.

Vi så ingen kasse å legge parkeringspenger i verken nede ved garden eller oppe på parkeringsplassen.

Litt yr på ruta ved Ålgård, ble til regn oppover. På parkeringsplassen var det bare å hive på seg jakken.  Det var i tillegg kaldt….

Vi tok det med ro oppover lia. Egentlig helt nødvendig da steinene var spinnglatte, og det måtte gås forsiktig. Det var folk på speiderhytta. Flagget var oppe, men det var bare så vidt vi kunne se dette gjennom småskogen som er vokst opp.  Her var det tidligere åpne sletter, og vidt utsyn. Nå var det ”innelukket” og nærmest skog.

Ved røde kors hytta var skogen kommet helt inn på tunet.  Fra toppen av bakken over denne hytta, var det tidligere mulig å se innover mot Fisketjønnbu. Det var ikke lenger mulig – både fordi trærne står i veien og fordi Fisketjønnbu er nedbrent. 

Vi så spor i sorpa, og det så ut som om de var dagsferske.  Kunne det være andre på tur denne dagen?

Oppover bakkene ble ikke været bedre. Over tregrensen fikk vi vinden på oss, og det ble kaldt og vått. Det regnet skikkelig et stykke. Det var mye mer vann i bekkene da vi kom nedover enn da vi gikk opp.

Det ble litt kamp for å komme helt til topps. Gjennom skaret øverst fikk vi vinden bakfra, og det ble vanskelig å holde balansen. Vi kom til topps, men snudde umiddelbart, og tok ikke drikkepause før et stykke nede i bakken. Litt mer i le for vinden og regnet. Jeg tok også på mer klær. Nede i skaret var det på med vanter å kneppe hetta helt tett.

Nedover går enklere og lettere enn opp.  Det tok ikke lange tiden før vi igjen var nede i skogen og i le for vinden.  Vi møtte et par langs indre Fisketjønn.  Ikke overraskende utlendinger. De fleste norske har vett nok til å holde seg inne i slikt grisevær.

På parkeringsplassen var det en hel del speidere som holdt på å pakke bilene. De hadde hatt hyttetur til speiderhytta.

Vi var på tross av været, enige om at det hadde vært en fin tur.