Telt i Fidjadalen fredag til lørdag

Vår og sommer på en gang.

Det var ikke vanskelig å planlegge en tur inn Fidjadalen med telt og utstyr. Det var sommertemperatur og ikke snakk om regn eller vind. Perfekte forhold.

Og siden en telttur i Fidjadalen står i turplanene for 2014, ville det jo også være greit å få gjennomført utflukten.

Det ble litt kaos i pakkingen.  Hvem har rappet teltet, eller hvor i hekkan kan det ha gjort av seg.  Det meste ordner seg. XXL har mange gode tilbud.

På Eikeskog – parkeringsplassen var det en bil utenom min. Bakken opp til Mån er seig. Erfaringsmessig må den tas i rolig tempo for at det ikke skal bli alt for tungt på slutten.

Det er ikke mange årene jeg har dratt på den tradisjonelle teltturen i Fidjadalen så tidlig som 26. april. Og det har vært en del år hvor det har vært mer vinter enn vår inne i dalen på denne turen.  Jeg husker et år der jeg måtte skrape vekk snøen der teltet skulle stå. Dette året var det sommertemperatur, og for første gang –noe overraskende – var dunposen for varm.  Jeg lå i posen uten klær, og selv da måtte jeg lufte beina. 

Turen innover dalen fredags ettermiddag, ble en tur i godt selskap med våren. Sol og varme, og bjørk som bare så vidt hadde fått blader. Grønnfargen er spesiell akkurat på denne tiden. Lys og gjennomsiktlig. Senere blir grønnfargen mørkere og mer ensartet. Det var ikke mer blader på bjørka enn at det var lett å se fjellrekka innover dalen. Hvite av snø mot toppene, og med knall blå himmel øverst. Postkort stemning. Og turen innover dalen ble selvsagt lydsatt av fuglekvitter og bruset fra elva.
Den gikk stor, men det var ikke skikkelig snøsmelting fart i vannet.  Mot normalt, steg vannet fra jeg la meg og til jeg sto opp. Med sommertemperatur nede i dalen var det ikke rart at snøsmeltingen tok fart oppe i høyden.

Denne gangen prøvde jeg en ny variant når det gjelder middag. Jeg tok med en Fjordlandpakke. 

Det gikk selvsagt greit å varme denne på primusen, og også få maten på en tallerken. Folk kan få lov til å si hva de vil om Real Turmat, men Fjordland slår Drytec ned i støvlene på smak. Litt mer å bære på, men nesten like enkel å lage. Og ikke stort mer arbeid med renhold. Vannet som brukes til oppvarming av maten, egner seg godt til å vaske opp i. 

Som vanlig regnet jeg med å bli alene inne i dalen. Spesielt siden det var fredag, og værmeldingen var god for hele helga. Men ut på ettermiddagen kom det et par som slo opp teltet et stykke lengre inne på sletta. Jeg tok en tur bort og hilste på paret. De var fra Litauen, og hadde i utgangspunktet tenkt seg helt opp til Blåfjellenden.  Med bare to dager til rådighet, ville det bli en svært lang dagstur, å gå opp til hytta for så å komme seg helt ned til bilen på lørdagen. 

Jeg tok det med ro på morgenkvisten. Stekte egg og laget te. En rolig stund for meg selv. Og for en gang skyld fikk jeg alt krimskramset opp i sekken med plass til overs. Helt til jeg kom på at jakken, den hadde jeg selvsagt på, også skulle i sekken.  

Det ble en rolig tur tilbake. Ura er ingen utfordring i tørt vær, men med 15 kilo på ryggen, så blir det likevel å sette foten litt forsiktig ned. Det skal ikke så mye til for å smelle kne eller ankel i en skarp stein. Og de er det mange av. Jeg traff ikke et menneske før helt nede ved garden på Mån. I bakken, på min vei nedover var det en hel del folk som klatret mot fossen. På parkeringsplassen masse bil.

En tidlig telttur – uten flygende og stikkende gjester, og med sommertemperatur. Helt perfekt .