Langhelgen som ble kort

Mer lekkasje, denne gang på «dass».

Hvordan skal siste dagene i ferien utnyttes? Det ble litt frem og tilbake, men ikke noe konkret.  Og sånn går nå dagene, og det ble fredag. Helg og Blåfjellenden er en god kombinasjon. Og det er alltid noe å ta tak i.

Det ble til at broderen og jeg skulle ta turen innover på fredagsettermiddag. Broderen skulle tilbake lørdag, og jeg ville bli til søndag. For å få gjort noe.

Det ligger noen lemmer i myra mot Sandvatn, som det skulle vært gjort noe med, og likeledes noen i toppen av bakken mot Hunnedalen.

Fredagsettermiddag innover heia kan ikke være feil. Fint vær, med sol, skyer og lite vind, og tørt i bakken, gjør turen lett. Denne dagen startet vi litt forsiktig, men kom snart inn i en rytme som ikke kostet mye, samtidig som det gikk greit unna. Det er hyggelig når turen går nesten uten å merke det. 

Og siden det er første turen i august, er det verdt å merke seg at vi fortsatt var noen få steg på snø. Det er ikke hvert år snøen ligger så lenge.

På hytta var det en dansk gjeng. Noen eldre og noen yngre. De eldste hadde gått i Norge i svært mange år, og var godt kjent med vår hyttesystem. Men etter som årene krøp innpå, gikk farten ned. Alderen ble kompensert med flere hviledager på hyttene. På Blåfjellenden var de i to dager før de satte kursen mot Flørli.

Litt utpå kvelden kom det et ungt australsk par. De hadde vært mange plasser i verden, og ville nå forsøke Norge. Det kan ikke være så veldig mange fra Australia som besøker Blåfjellenden. Men tilfeldighetene gjorde at det også kom en kar på lørdagen som var fra Australia. I følge med en norsk jente, men fra Australia. 

Lørdagen skulle brukes til noe nyttig. Vi startet med å prøve å ordne opp på dasstaket, hvor en takhatt var tatt av is og snø. Så var det å forsøke å få på plass mer lemmer i myra mot Sandvaten.

Inne i mellom dette ble det vasket gulvmopper og lakket på dass. Det er nok å ta fatt i.

Men helsa satte en brå slutt på jobbinga.

Ut over ettermiddagen burde det komme folk. Det kom bare to par. De kunne fortelle at værmeldingen fantaserte om stor nedbørsmengder dagen etter. Rundt 6 fant jeg ut at jeg likså godt kunne komme meg hjem. Hytta var vaket og ryddet. Det manglet bare å rydde opp i noe verktøy og ta en liten oppvask. Klokka halv sju var jeg på trammen med snørte sko. 

Nå gikk ikke turen tilbake like greit som inn. På toppen, selvsagt, fikk jeg skikkelig slagregn på meg. I korte bukser. Skoa og sokkene ble gjennomvåte, men det ble ikke kaldt. Selv med regn og vind, ble det en grei tur nedover bakkene. Og litt småsynging. Litt overraskende møtte jeg to karer. Slik jeg forsto det, kom de fra Sandvatn, men måtte innom bilen i Hunnedalen før de kunne ta turen mot Blåfjellenden. Det ble en lang tur på de karene, og sent før de kom fram.

For min egen del endte turen på parkeringsplassen etter et par timer, og da merket jeg plutselig at jeg ikke hadde spist siden frokost. Mannen med grønn frakk snakket om høy BMI, så da gjorde det vel ingen ting.