Oppsummering av turåret 2014

Det burde ha vært flere turer.

Da var det tid for en liten oppsummering av 2014. Det er fortsatt noen uker til nyttår, men jeg har ikke planlagt noen lengre turer. Det blir heller ikke noen overnattingsturer. Frost og is setter en stopper for det.

Korthistorien er 31 overnattinger på Blåfjellenden, og i tillegg 10 turnetter andre plasser.  Omtrent som normalt.

Januar ble som vanlig, bare mer. Det ble mange treningsrunder rundt Dale/Li. Det var lite vinter – lite snø. Jeg hadde ikke en tur på ski. Det er litt uvanlig.

Februar ble det også en god del turer samme plassen, men da godt ispedd noen turer på høgjæren. 

Vanligvis blir det en del turer helt nede ved sjøen fra Hå til Varhaug i løpet av januar/februar. Dette året ble det kun en gang.

Det ble ikke skikkelig vinter. Våren kom tidlig. Det ble tur til Bynuten helt i begynnelsen av Mars. Og ikke minst en tur inn i Fidjadalen også helt i starten av mars.

I heia herjet vinden og snøen. Det blåste og snødde en god del i helgene, og jeg fikk ikke til en tur inn til Blåfjellenden før langt ute i mars.

Påsken ble som vanlig tilbrakt på Blåfjellenden. I strålende vær (- torsdag) og nok snø.

Sommeren kom tidlig. I midten av mars noterte jeg den første sommerturen. I fint vær og sol, fristet det med den tradisjonelle telt-turen inn i Fidjadalen. For første gang ble det varmt i soveposen.

Mai ble brukt til å gjennoppdage Madland. Både Hanklatjørnø/Maribakken og Tverromdalen sto på programmet. I virkelig godt sommervær var disse turene avgjort bra. Madland fortjente en ny runde.

Dette året forsøkte jeg en trugetur innover heia. Det var mye tyngre å gå på truger enn jeg hadde trodd. God lærdom å ta med videre.

I begynnelsen av juni fikk jeg anledning til å ta med barnebarn og svigersønn til Viglesdalen. Et av årets absolutte høydepunkt.

Tradisjonell sommerferie på Nilsebu. Dette året med innlagt besøk fra barn og barnebarn. Selvbetjent turistforenings hytte og barnebarn er en utmerket kombinasjon. Hyggelige dager i godt selskap. Været gjorde nok også sitt, mye sol og sommer. Vi fikk fisk.

Med fri stort sett hele juli, ble det anledning til å besøke en del andre hytter til STF. Bestyrerinnen og jeg tok turen over heia fra Grydalslegå til Grautheller. En ny tur for oss begge. Det som huskes best er lyn og torden på vei inn.

Heldigvis ble det også tid til de vanlige turene, mot Flørli, ned Fidjadalen, og over Strålausheia.

Ferieturen fra Lysebotn til Langavatn, Blåfjellenden og ned til Flørli, er også årevis.

2014 var det fint vær store deler av sommeren og til lang ute i august. Det var dager med regn, men det er godværet som vil bli husket.

September ga fortsatt en del fine dager, og spesielt et par av fredag/lørdags turene til Blåfjellenden vil bli husket. Å sitte i sola på terrassen ut over kvelden, er skikkelig avkobling.

Oktober ble en vanlig høstmåned med varme dager, men også dager med nærmest vintervær. Som oftest slutter sesongen i heia i månedsskiftet oktober/november. Dette året ble det anledning til flere turer til Blåfjellenden i november.

Hele måneden gikk, uten kulde og is nede i lavlandet. Den varmeste novembermåneden hittil, påstår ekspertene. En varm november er ikke meg imot.

Desember har startet som november uten snø og is, men med mye vind.