Ny tur for broderen – Ulvarudlå.

Søndagstur mot nye høyder.

Det var meningen å spare foten for å prøve å bli bra av achillesproblemene.  Det gikk ikke helt etter planen.

Det måtte bli søndagstur. Etter frem og tilbake til Blåfjellenden fredag/lørdag, avtalte jeg med broderen at vi skulle ta en tur.

Med våren kommer muligheten til å få seg en tur utenom de vanlige plassene. Og også denne gangen burde det bli en kort tur.

For mange år siden hadde jeg sammen med andre, tatt en tur inne på høgjæren, mot Ulvarudå.

Slik jeg husket turen, så var dette en grei tur og ikke for lang. Jeg husket sånn noenlunde hvordan turen gikk, men på nettet fant jeg flere beskrivelser av både startpunkt og tur.

Broderen var med på å prøve noe «nytt».

Selv med beskrivelse i hodet var det ikke helt greit å finne fram, men vi fant da omsider parkeringsplassen på Tjåland.

Heldigvis fant vi også en boks med «kart» over området, Det var egentlig et flyfoto med inntegnet ruter og noen navner. Godt nok for vårt bruk, da turen også var merket med «fyrstikker».
Vi fikk bruk for kartet….

Mye av turen gikk denne gangen på gardsvei og ikke ute i terrenget. Bare helt øverst var det et stykke med bakker opp og ned. Det er et spesielt landskap. Det er lite skog utenom plantefelt. Her opp på Hørjæren er det ikke mye som hindrer utsikten. Nesten hele turen går med utsikt mot havet og fjellene lengre inne.

Det ble ingen lang stopp på toppene. Det blåste. Nå var temperaturen grei, så det ble ikke kaldt – utenom i vinden øverst.

Nedover fra toppen og mot Aurenes, var et greit å gå. Stien var og mer velbrukt, og det var tydelig at dette var den vanlige turen mot toppen. Og det merkelige var at vi møtte to (eller tre) partier som ikke helt hadde kontroll på hvor de var. (Og Aurenes var synlig fra stien stort sett hele tiden.)

Det var greit å dra fram kartet vi fant på parkeringsplassen og vise hvor vi var og hvor toppen befant seg.

Det siste stykket ned mot Aurenes går på traktorvei som slynger seg nedover. Lett å gå. Her må det gå sauer, men vi så ikke mange dyr, selv om det var spor mange plasser.

Fra Aurenes til Tjåland går stien langs Tjålandsvannet. Og det er en fint opparbeidet gangvei. Det er lagt ned mye arbeid for å kunne komme greit fram.  Jeg synes sånne kulturminner er kjekt å kunne bruke.