Sommersesongen startet i heia,

Første tur til Blåfjellenden sommeren 2015.

Det var ikke langt fra at det ikke ble tur til Blåfjellenden i juni 2015.

Store mengder snø og dårlig fot har stoppet alle forsøk på å nå inn til hytta så langt.

Skulle det i det hele tatt bli en overnatting i juni måtte det bli fra torsdag til fredag.

Resten av måneden er “opptatt” - bestyrerinnen har lagt planer.

Det ble mye sjekking av værmelding og webkamera i begynnelsen av uka. Forholdene ville langt fra være gode torsdagskveld, men selv med en halvdårlig værmelding, og snø nesten over alt, så fant jeg ut at det burde bli tur.

Broderen hadde god lyst til å bli med, og heldigvis ordnet det seg slik at vi ble to.

Torsdag klokka to, startet vi fra jobben. Etter en time var vi på parkeringsplassen i Hunnedalen. Med regn og yr på bilruta nesten hele turen oppover.

Vi var heldige og slapp nedbør den første timen på turen innover mot Blåfjellenden.

Vi hadde ikke tanke for at det kunne være andre “galninger” på tur i heia en torsdagskveld, men det var faktisk spor i snøen.

Ved første stidele tok sporene av mot Stutaheia og Sandvatn. Med de snømengdene som fortsatt finnes oppe i høyden (og med tanke på været vi hadde), så håpet både broderen og jeg at folkene foran, både hadde med godt utstyr og GPS.

For vår del fortsatte vi mot hytta, og plumpet gjennom snøen ned i en grop. Uten skade, men mye mer forsiktig videre.

Av en eller annen grunn synes jeg det er vesentlig mer krevende å gå på fenner enn å gå i vanlig sti. På snø er det mulig å gå rett over, og holde grei kurs, men det er likevel krevende.

Det var det også mulig å se på tidsforbruket. Det tok tid innover.

Oppe i høyden fikk vi været i fjeset. Det var vind, regn og yr. Skikkelig surt syntes broderen. For egen del var det ikke verre en at det gikk greit.

Nedover går greit på snø….

Hytta var tom, også for vann. Broderen gikk ned til elva for å hente de sårt tiltrengte dråpene, mens jeg fikk varme i ovnen.

Det tok ikke lang tid før det var varm te på bordet. Frem kom også rosinbollene og de smaker ekstra godt med mye smør. Ovnen begynte å buldre, og slukte store mengder ved.

Varmen bredde seg i rommet, og det ble for første gang i sommersesongen en hyggestund i stua på Blåfjellenden.

Nå ble kvelden kort. Vi var begge trøtte etter en lang dag. Først jobb og så tur.

Men det ble ikke mye kveldsstemning ellers. Det er dagslys til langt på natt, og det ble ikke skikkelig mørkt i det hele tatt.

Tidlig til sengs betyr tidlig opp. Klokka var ikke mye over 8 da frokosten kom på bordet.

Etter en omgan med kost og klut, ble det avgang mot bilen. Det gikk smått og forsiktig opp de bratte fennene.

Vi traff ingen andre og så ikke folk, men det kan tenkes at noen først starter senere på dagen. De får en tur i mye snø…