Til Sandvatn på snøbruer.

25. Juli og fortsatt is og snø. 

Det var tid for - egentlig langt over tiden - en tur til Sandvatn. Dette er en av de faste turene. Forholdsvis lang, men i et svært greit terreng.

Denne våren/sommeren har både snøen og foten hindret turen. Jeg har ikke tatt ut på langturer fordi legen var klar på at achillesproblemer tar tid - 6 måneder eller mer.

Værmeldingen for lørdagen var ikke helt overbevisende, men søndagen skulle bli verre. For lørdagen ble det nevnt noe om regn fra ettermiddagen av. Og det betød at jeg burde komme meg av gårde litt tidlig.

Og heldigvis, jeg klarte å være i bilene en halv time før vanlig tid.

På parkeringsplassen var det et par biler. Det var ferske spor innover. Det kan ikke ha vært mange folk på hytta den natten.

Det ble litt mer forståelig, etter som jeg kom opp i høyden. Snøfennene lå tett. Nå er det vanskelig å sammenligne direkte år for år, men den første turen til Sandvatn går normalt i midten av juni. I 2014 ble det slutten av juni før jeg tok første turen og det syntes jeg den gangen var sent.

I 2015 ble det 25. juli før forholdene lå til rette for en tur innover.

Og ut fra en sammenlikning av bildene fra turen i 2014 mot 2015, var det omtent like mye snø da som nå. En måned senere.

En gang for lenge siden - i forrige århundre - tidlig på 90 tallet, var jeg, sammen med bestyrerinnen og venner innover mot Sandvatn.

Datoen var 1. Juli.

Da gikk vi på isen over Mohidlertjørn for å komme til Mohidler.

Det har liksom vært en historie og dato for å vise hvor sent sommeren egentlig kan komme oppe i heia.

I år ligger det antakelig fortsatt is på samme plassen, og vi er omtrent i august.

Det var sauer på Mangædne. Over brua og videre oppover, var det brunt og nesten ikke grønne flekker. Ikke mye mat for dyra, og det så helst vinterlig ut.

Om ikke vinter, så i hvert fall høst. En sur vind fra øst, overskyet med mørke skyer i horisonten, og bare 5-6 grader, sørget for det.


Her står jeg etpar meter over bekken.

Et par plasser går stien over bekker/elver. Over den største - fra Øyarvatnet ned til Mangædne, er det bru. Her lå fonna opp til brua, men ikke over elva.

For to andre bekker, var det fortsatt snøbruer. Begge plasser lå snøen tykk - forhåpentligvis.

Det er litt spesielt å gå på snøbreer omtrent i august - de forsvinner ikke i løpet av første uka. På den ene var det minst et par meter ned til vannet - med snø?

På hytta var det varme. Det gjorde godt å få sitte inne en stund. Etter en matbit og pause, tok jeg ut.

På tilbakeveien møtte jeg en kar, og stoppet for en liten prat. Det viste seg at han var bror av en bekjent. Men bodde i Molde - og var på tur hos oss.

Ellers var det folk på dagstur. Jeg møtte ingen som skulle innover for overnatting.

Med foten litt i ulage, har det gått litt tregt i vår. Denne gangen ble det god fart, selv om klokka sier det tok lengre tid enn i mine velmaktsdager.

Og i det jeg kom ned til bilen kom det noen dråper.