Med bestyrerinnen og Anne Margrete.
Det skulle jo bli en hviledag. Etter en langtur på onsdagen, kunne det muligens passe. Bestyrerinnen hadde andre planer, og hadde lyst å ta en tur til korset over Arguineguin.Det er bare en liten time fra hotellet og starter med en god nedoverbakke. De andre turene begynner med en bakke opp....
Hvor turen ville gå etter at vi hadde besøkt korset,var ikke helt klart. Men tur måtte det bli. Fortsatt fint vær, selv om det var noen skyer. God temperatur og selvsagt ikke fare for nedbør.
Det ble bare en liten gjeng som tok nedover mot Balito for å gå opp mot korset. Bestyrerinnen, Anne Margrete og meg. Etter mange dager på tur har formen kommet seg for de aller fleste av gjengen. Både Bestyrerinen og Anne Margrete er i stand til å holde et mer enn greit tempo opp bakkene, og på flaten er det nesten full fart....
Det er jo litt greit å se at vi tar forbi andre i bakkene. Nå kan det selvsagt være at de vi går forbi er eldre enn oss, men vi høre til de "godt voksne" vi og.
Det ble en obligatorisk stopp ved korset for å ta bilde. Litt lengre oppover mot Norskeplassen, for det ble jo en alt for kort tur å bare gå fram og tilbake, gikk vi på kjentfolk. Det ble en liten prat før vi fortsatte.
Litt lengre opp tok vi av "hovedveien" og satte kursen mot "Lavendel" stien. Det betyr et par kilometer langs smal sti lagt inn i bakken. Det er mye kjekkere å gå slik, enn oppe på toppen - på vei. Bestyrerinnen og Anne Margrete hang på og gikk godt.
Forrige gang vi gikk her, hang vi oss på Norskeklubbens søndagstur. Det var oppmuntrede å kunne konstatere at vi nok gikk fortere denne gangen.
I den siste bakken opp mot Norskeplassen fikk vi heiarop fra oppe på Norskeplassen. Edvin hadde kommet opp med en del andre - den korte veien - og så oss i bakken. På Norskeplassen var også både Olav og Kjell. Rett før vi kom, hadde resten av den faste gjengen gått mot hotellet. Nesten hele gjengen hadde tatt turen innover, om ikke samlet.
Lettgått sti, fint vær og varme - det er kjekt å gå tur på Grand Canaria.
Det ble en god gjeng som startet på tilbaketuren. Etter en stund foreslo bestyrerinnen at vi skulle gå "dalen" tilbake. en noe lengre tur enn den resten av gjengen ville ta. De hadde det travelt - lunchen med sildebord ventet.
For vår del - bestyrerinnen og jeg, ble det en fin tur tilbake. Det var mange på vei mot oss, og en del gikk samme vei som oss. "Dalen" er lettgått. Det er noen bakker ned for å nå "hylla", men den er til gjengjeld nesten flat, om enn lang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar