Ivars plass - på langtur med Norskeklubben.

Fin tur i vekslende vært.

Det er bare å slå det fast. Norge er et lite land. Det skal ikke mye til før det viser seg at helt fremmende fra andre deler av landet kjenner naboer eller slektninger.

Vi skulle på langtur med Norskeklubben. Fra Norgesplassen klokka 10. Vi, det vil si den mannlige delen av gjengen + Olav som denne gangen hev seg på sammen med oss, hadde avtalt å delta på utflukten. Vi ankom Norgesplassen i god tid, og hva skjer, jo selvsagt var det også kjente som ville på tur.

Dette var en kar jeg hadde vært på dugnad sammen med. Vi hadde truffet hverandre på Blåfjellenden og på Strandalen. Han var sammen med en svigerinne - som selvsagt viste seg å være nabo til min nevø i Sauda. Og det er ikke noe sært at vi finner slikke koblinger.

En kveld i Puerto Rico, hvor det var andre Norske enn oss - fra østlandet og nord på vestlandet. Det viste det seg at de hadde felle kjente med en del av vårt følge...
Norge er et lite land.

Langtur med Norskeklubben betyr mer enn 20 kilometer og opp mot 6 timer før vannhullet og den obligatoriske halvliteren kan nytes.

Denne gangen skulle turen gå fra Norgesplassen opp til Contadores, og videre til "Ivarsplass" før nesene ble satt nedover mot Taurusdalen. Det er friske 500 høydemeter på turen - oppover. Nedover når vi sjøen - 800 høydemeter. Det er egentlig ikke noen skikkelige bakker på turen opp - utenom den siste opp mot "Ivars plass".  Det viser likevel godt på farten at det går opp - nedover går fortere.

Og det er muligens på plass med en liten advarsel. Selv om det hovedsaklig er pensjonister som går disse turene, er det lite som minner om "støvets år" på tempoet. Her  går det unna. Tempoet er ikke for høyt, og det er lov å gi beskjed om at tempoet er for høyt. (men ikke motsatt.)


Vi var ikke like heldige med været denne onsdagen som på de tidligere turen. Det var mørke skyer og vind - liten bris...
Vi så regnbue inne i landet, og helt oppe i høyden var det noen dråper i lufta. Det kan ikke kalles regne, men heller ikke opphold hele turen.

Vi holdt følge til et godt stykke nedover mot sjøen. en fra Norskeklubben hadde tatt følge med gjengen som var på tur. Et stykke nedover bestemte karen seg for å ta en annen sti enn det som var lagt opp for turen.

Da et par andre bad om å få ta samme vei, var Edvin ikke sen om å henge seg på, og siden vår egen turleder hev seg på, måtte vi andre følge opp. Vi ble hele 9 stykker som tok mot "sommerfjøset" og ned. Og her ble det ikke spart på kruttet. Ville vi henge med, så var det å holde farten opp - småspringing eller virkelig kjapp takt. I slak nedoverbakke. Det gikk fort.

Det holdt nesten...  En av deltakerne fikk et ubehagelig møte med stien. Det gikk heldigvis godt, men vi tok det litt med ro etter det.

Ute langs kysten overtok finværet. Det ble igjen sol og sommer. En god avslutning.
For oss som startet fra det øversste hotellet, ble det totalt 23 kilometer. Og denne ganske lange turen gikk unna på 5 timer - utenom pausene. Vi var nede før 4 på ettermiddagen.