Midtvinterstur på brune Jæren.

Onsdagstur med broderen.

Det har vært frost og litt snø på marken en periode. Med sol. Værmelderene hadde nevnt noe om samme været på onsdagen også. De fikk rett tidlig på morgenen, men litt ut på dagen skyet det til. Selv om det har vært skikkelig frost om nettene, så har temperaturen på dagtid vært over null. Utover dagen steg temperaturen mer enn de foregående dagene. Det var tydelig et værskifte på gang.

Avtalen om tur ble gjort på tirsdagen. Klokka 11 onsdag var broderen hos meg og lurte på hvorfor jeg ikke var klar for tur. Det tok ikke lang tid før vi var på vei oppover mot høgjæren.
Vi hadde planer om en litt lengre tur enn på en vanlig onsdag, men ikke helt de vanlige 15- 20 kilometrene vi gjerne tar søndagene.

På parkeringsplassen på Tovdal blåste det. Ikke mye, men nok til at det ble kaldt. Vind og rundt null, er en grei kombinasjon, men krever vindtette klær..  Det var selvsagt ingen andre biler på parkeringsplassen, og selv om vi så folk på Synesvarden, møtte vi ikke et menneske før halv-veis nedover mot Holmavatn. Og de var godt kledd i vinden, det var bare så vidt nesetippen stakk ut.


Det var som vanlig meningen å ta det med ro. Problemet var at jeg hadde hatt 14 dagers treningsleir i syden, med tur omtrent hver dag. Treningsleir midtvinters er gode greier. Det gir kondisjon og overskudd - etter en hviledag. Broderen derimot... Han har hytte - som krever mye, og det har gått ut over treningen. Denne gangen var det tydelig forskjell på kondisjon og overskudd.

Det skulle jo egentlig også bare mangle. Vi gikk to-tre timer omtrent hver dag i "syden", og det var bakker. I tillegg hadde jeg nok også er bedre grunnlag fra før. Broderen skylder selvsagt på forkjølelse....

Nedover mot Holmavatn, gikk det likevel greit, men i bakkene mot "Kjerringå" ble det en liten fartsreduksjon. Vi tok turen ut til Steinkjerringå, ensom og forlatt på Aniksdalsheia.
Det var tørt i bakken, mot Gjesdal kunne vi se røyk. Detbrant en eller annen plass, og det ble ikke mindre røyk ettersom vi nærmet oss Synesvarden igjen. Det må ha vært en ganske stor brann.

Et stykke oppover kom det noe vått - snø. ikke mye, men så pass at vi kjente det i ansiktet. Det gikk greit å gå - myrene var frosset, og det var bare å krysse over. Det var noen isfloer enkelte plasser. Jeg mente vi ikke hadde hold noe spesielt høyt tempo, broderen var litt uenig.

Klokka viste at vi hadde gått 12 kilometer på 2 timer 22 minutter - omtrent så kjapt som broderen normalt går. Nokså nøyaktig 5 kilometer i timen, noe som egentlig er greit tempo i terreng....