Onsdagstur i flott vårvær.

Broderen og jeg på tur.

Våren kom en onsdag. Og onsdag har etterhvert blitt en turdag. Så langt bare korte turer, men forhåpentligvis litt lengre etter hvert.

Og siden det var vår, ville broderen forsøke seg på en liten tur i brattere terreng enn stranden, hvor vi etter hvert er blitt litt lei av å gå.

Vi snakket om Bjørndalsfjellet ved Gramstad. Det er en grei tur. ikke lang, men det ville være mulig å forlenge turen rundt Fjogstadnuten og mot Dalsnuten.

Broderen sliter fortsatt med achillesene, og har i utgangspunktet en "sykemelding" hengende over seg. Det har blitt lite tur og formen er dårlig. Mener han. Han så fram til å teste formen.

Det er jo ingen ting som haster for pensjonister. Vi kan starte når det passer, og denne onsdagen passet det ikke før i 12 tiden. Det er en del senere enn "vanlig". Vi tok med sekk og utstyret. Det var nå ikke nødvendig. Dagen var finfin. Eller allerhelst bedre enn det. Sol 12-15 grader og lite vind. Selv en dag i juli kan være både kaldere og  i hvert fall våtere...

Det var lenge siden vi hadde tatt en tur sammen i bedre vær.

På Gramstad var det andre biler enn vår. Og en del folk som gjorde klar for tur. De fleste går nok til Dalsnuten, men stien mot Bjørndalsfjellet er godt brukt og bred. I dårlig være er det mye sorpe...

For oss var det en helt grei tur oppover bakkene mot oppen. Vi møtte andre på vår vei. Noen på vei ned og andre på vei oppover. Nesten oppe gikk vi på Mor og --- sønn med langt hår. 6 år og vant med tur. Jeg tok feil til og begynne med, men jeg tror vi ble tilgitt etter hvert. Et hyggelig møte med andre fjelltur entusiaster.

På toppen snakket vi med ennå flere folk, og også her var det skikkelig hyggelig.

Det går fortere nedover enn opp. Vi var nede ved veien i løpet av "kort" tid. Og så var spørsmålet om vi skulle forlenge turen rundt Fjogstadnuten. Broderen mente at det ville gå bra. Og det  var jo egentlig dagen for en lengre tur.

Vi tok over veien og opp mot toppen. Over skogen er det hei. Med grass, myr og berg. Selv om det ikke er langt fra gjerdeklyveren under Fjogstadnuten til gjerdeklyveren over myra ved Dalsnuten, så er det et kjekt stykke hei. Det er åpent og fritt med utsyn innover heia og utover fjorden. Det ble en fin tur....

Innover mot parkeringsplassen gikk det fort. Selv om både broderen og jeg sliter med undersåttene, gikk det helt greit. Vi holdt farten oppe.

Tilbake på parkeringsplassen hadde det gått omtrent to timer (litt under) og vi diskuterete hvor lang tur det egentlig var. Vi reknet med at det ble omtrent 8  kilometer tilsammen.

Denne gangen kunne vi begge si takk for en flott tur. Været var nok en viktig grunn til at turen ble kjekk, og begge håper på flere slike dager.