Rundt Dale - Li i flott vær.

Nesten sommer og fin fart.

Det var bra vær på fredag. Likevel krevde hus og hjem at jeg var tilstede. Indretjeneste er tidkrevende og nødvendig. Jeg gledet meg til lørdagens tur.

Detble meldt om bra vær også på lørdagen. Ikke blå himmel, en sol. Og det var ikke snakk om nedbør....

Selv om jeg gledet meg, så var det innblandet en viss uro. Ville kneet, som har gitt problemer i et år, holde?  Og hvordan er egentlig formen?

Sola vekket meg, og forsvant bak et lett skydekke før havregrøten var spist. Yr melde fortsatt om bra forhold, og jeg så ingen grunn til å tvile på værmeldingen. Det kom regn på ruta innover mot Dale....

Det måtte bli en tur rundt Lifjellet. Vi er i midten av april. Vinteren har vært lang, og slapp egentlig ikke taket før i begynnelsen av uka. Men når våren først kom på besøk, ble det med et brak. Tørt, sol og 14-15 grader, selv om det trakk litt.

Jeg ville ut langs fjorden og se på "bjørka". Det er en liten bjørk der ute som står rimelig beskyttet og samtidig i sola. Gjennom noen år har jeg sett at denne spesielle busken blir tidlig grønn. Og jeg undret på om den hadde fått med seg at det var vår.

Et lite stykke fra Dale, kunne jeg se sol oppe i fjellsiden, og det så ut som om været ville bli bedre. Det ble det....

Det var tørt i marka. Lett å gå, og fine forhold. Jeg ble i skikkelig godt humør, og gledet meg over å være på tur. Det var kjekt.

Den lille bjørka nesten ute ved Bjorhabn, hadde fått enkelte museører. Det er offisielt vår.

Det var andre på tur, og som vanlig var det folk på vei opp "Sprettraubakken". Det er omtrent hver gang jeg går her at jeg ser folk lengre oppe. Og den bakken er bratt.

Ved Bjorhabn satt et par, vi snakket engelsk sammen. De var og på vei rundt. De hadde ikke mistet et sitteunderlag jeg fant rett før,¨.

Etter Einerneset gikk jeg på et par, hun bærende på en svart boss-sekk. De var rundt Lifjell for å plukke boss. Og var "ansvarlige" for stien i Stavanger turistforening. Det er skikkelig bra at noen påtar seg slikt arbeid. Det er mye hyggeligere å gå uten å se boss, og for ukjente er det helt greit at stien er godt merket.

Den lange bakken opp mot toppen, er ikke blitt mindre lang - og bratt. Jeg hadde gått forholdsvis fort til bakken, og jeg klarte å holde bra tempo - syntes jeg - vidre oppover. Men svett ble jeg. Det var antakelig ikke mer enn 10-12 grader i lufta. Sola og bakken gjorde det likevel varmt.

For første gang i år hadde jeg valgt å uten "lang" under. Det var jeg glad for. Over toppen og litt nedenfor, i le for trekken og med sola rett mot var det "sommer". Minst 20 grader akkurat der og da.
Det gikk lett videre. Selv om jeg syntes det fortatt gikk fort. Det var en av de dagene hvor ting var lett. Noe som tyder på at formen er på plass.

Nede på parkeringsplassen var klokka ikke mye over ett. Det er ikke så ofte jeg har kommet ned og sett 12-tallet. Og det til tross for at jeg startet litt senere enn "vanlig" og tok den nedre stien.

Det gjorde turen ennå kjekkere. Selv om årene går, så klarer vi gamle å holde tempo oppe - til en viss grad...