"Nydalen, norskeplassen og om Balito tilbake.

Nok en tur - heldigvis.

Etter en test tur for et par dager siden var det muligens tid for en litt lengre tur. Gjengen – inklusive den kvinnelige delen – snakket om Eivindsplass. Det burde være mulig for min bakfot også, men jeg er etterhvert blitt mer forsiktig. Og lytter litt til Bestyrerinnen....

Dette året har vi vært velsignet med et aldeles fantastisk vær. Nærmest perfekt gå-vær hver eneste dag. Over 20 grader, sol og blå himmel, selv om det har kommet støv fra Sahara med en frisk bris noen dager.

Det er selvsagt tørt. Ikke antydning til nedbør. Midtvinters er det også kjekt å kunne ta på seg et minimum av turklær – kortbukse og sko, uten å sjekke ut vinduet først.

Gjengen var klar for en litt lengre tur enn det jeg hadde tenkt. Vi slo likevel følge mot Norskeplassen. Som vanlig valgte de å gå ut av døra på hotellet og ta rett opp bakken fra skaret øverst i «Nydalen» i Puerto Rico.

Bakken er egentlig bratt, men etter å har gått opp noen ganger, så går det så meget bedre. Første gangen jeg gikk her var det ikke så enkelt. En smule høydeskrekk gjorde bakken både bratt og eksponert – for meg.

Det går folk opp den bakken som om de ikke har gjort annet i livet. Og da snakker vi om et langt liv. Flesteparten av turfolket er – selvsagt – norske. Flesteparten av de norske er NAV¨ere – pensjonister, og mange har vært pensjonist i mange år.

Det er egentlig imponerende og se den folkevandringen av pensjonister som tar innover mot Norskeplassen. Det kan ikke være så veldig mange pensjonister igjen i gamlelandet.

Den bratte bakken opp fra skaret, blir avløst av en seig stigning omtrent helt opp til Norskeplassen. Som ligger på 315 moh. Fra norskeplassen skulle gjengen opp til Sukkertoppen før de satte kursen videre innover. Sukker toppen er 100 høydemeter over Norskeplassen, Men så er det slutt på bakker oppover på vei mot Eivindsplass – for en stund.

For egen del tok jeg det med ro, og planla returen. Det er jo en del mulige veier for å komme tilbake til «Nydalen». Jeg kunne tenke meg å gå mot «dalen» og så se forholdene ann.

«Dalen» er nok den greieste veien mot «Nydalen», men er også over en kilometer lengre. På flatene klarer jeg å holde grei fart, emn det går helt «potlet» nedover bakkene. Nesten nede i «Dalen» hadde jeg valget mellom å gå hylla ut dalen til «Nydalen» eller gå bakken ned mot Balito og så bakken opp mot «Nydalen».

Som forrige turen valgte jeg å gå mot Balito. Det er nok mye finere natur nede i dalen enn langs veien som jeg gikk. Likevel syntes jeg det var greit å ta denne turen en gang til. På den måten får jeg bakken opp til toppen av «Nydalen» på slutten av turen.

Bakken er akkurat passe bratt til at den kan tas i god fart, og slik blir det god trening av.

Det må likevel ha sett litt rart ut. Gammel mann med stokk, haltende i full fart....